Brass og begeistring:
En glitrende kveld i Vikvarvet – på mange vis!
"For første gang i historien tar Vikvarvet Musikkorps på seg gull og glitter og prøver seg på et helaftens musikal- og musikkshow" sto det i programmet. Og jammen glitret musikantene om kapp med både messinginstrumenter og skatter fra musikkens verden under lørdagens "Brass og begeistring" i Vikvarvet samfunnshus.
Publisert
Sist oppdatert
Korpset har jobbet med showet siden september, og har med iherdig innsats klart å sette sammen et program på hele 22 låter.
Lørdag kveld ble de 90 fremmøtte servert et koldtbord med alskens deilige musikalske retter, så her var det bare å lene seg tilbake og ta imot.
Stødige søsken
Vikvarvets egne musikkorps står støtt på egne ben, men de hadde fått med seg noen særdeles dyktige vokalister på laget. Søsknene Kari Cecilie Aftret og Pål Kjøsnes Aftret fikk virkelig prøvd seg i mange sjangre, og vi må kunne si at det mestret de med bravur. Det til tider krevende repertoaret ville ha satt de fleste sangere på prøve.
Både bror og søster hadde likevel hvert sitt "glansnummer", og her må vi nevne Kari Cecilies tolkning av Gabriellas song, som ga frysninger langt oppover armene, og Pål som tok oss med på en reise til "New York, New York" – levert med eleganse og en krystallren slutt-tone som varte og rakk.
John Harald Uthus kom også en snartur innom med gitaren, og skapte god stemning, klapp og allsang med "Final Countdown". Et fornøyelig nummer!
Skinte her og der
Det er også positivt at de enkelte instrumentgruppene trekkes frem med låter spesialtilpasset dem. Både "Under the boardwalk", "Alpehorn ballade" og "Rocking trombones" var gode nummer der enkeltmusikanter fikk skinne litt ekstra – til og med utover det de hadde på seg av gull og paljetter.
Ekstra applaus
Det er ikke noe annet å si enn at dette ble en trivelig kveld i Vikvarvet, og man tar seg i å kjenne en glede over det varierte musikalske landskapet som finnes i Selbu. Enn at ei lita grend i et lita bygd, klarer å ha et så godt korps som lager slike show. En ekstra applaus for det, og for dirigent Bjørn Sigmund Stokke og de andre ildsjelene som merkbart brenner for det de holder på med.
Et lite "skår i gleden" var at det tydeligvis var et arrangement i Kålla Vippen Bar (i underetasjen), som tidvis forurenset lydbildet med diverse bassganger i sjangeren "afterski på Hemsedal", men heldigvis døyvet korpset det meste av den lyden da de skrudde opp volumet selv.
Andre høydepunkter: "Feeling good", "Somewhere out there" og "Highland cathedral"
Se galleri under:
