Æ e trønder – og kunne ikke vært bedre

Det var latter, det var stemning, det var høy showfaktor og det var magisk! Selbu korensembles «Æ e trønder» hadde urpremiere i Tælet lørdag kveld, og det var et show som kunne blitt vist langt utenfor Selbus grenser.  

Les publikums reaksjoner og se bildegalleri lengre ned i saken.

Selbu korensemble er kjent for sin gode sang. Her fikk vi mye, mye mer. I tillegg til korsang og en rekke med solistnumre, fikk vi skuespill, fortellinger, revynummer og sketsjer. Publikum fikk bivåne noe som var på grensen til å være en trøndermusikal. Det var en forestilling med et bredt spekter, og som omhandlet det meste som handler om Trøndelag. Det var ikke vanskelig å se at Selbu korensemble har jobbet med Æ e trønder i syv-åtte måneder.

Stor variasjon

Dette koret er innøvd, og gjennom hele showet var det korsang av høy kvalitet. Vi fikk oppleve damekor, herrekor, og blandakor, men ikke bare korsang. Det var mange solistnummer og mange forskjellige solister. 

Trykk for større bilder

Det var en stor variasjon i sangnummer og genre, med gode vokalprestasjoner og korister. Selbu Korensemble tok publikum med på en reise gjennom trøndermusikken gjennom de siste tiårene. Det var vømmøl, det var trønder-rock, det var ballader der lighteren var oppe, det var sanger rett fra cowboy-land, trønder-rock, allsang, drikkeviser og gamle pop-svisker. Alt utført med presisjon til minste, lille detalj.

Geir Olav Reinås var første solist ut, og trøsket det hele i gang med en god fremførelse av Splitter pine. Rampa, synget av Per Dagfinn Neverås, var både herlig og humoristisk, og Ivar Aas sang noen ballader som fikk det til å fryse nedover ryggen. Men her var det så mange gode prestasjoner, at alle kan ikke nevnes. Da blir dette nemlig meget langt.

Trykk for større bilder

Fra Kjernen til Trønderbataljonen

Gjennom forestillingen var vi innom fæst på lokalet, vi var med Kjernen fra tribunene på Lerkendal, vi møtte Trønderbataljonen, vi var på bar og mye mer. Vi fikk høre Splitter pine, Rosenborgsanger, Dekksgutten, Rompa mi, ingen fest uten skinnvest, fest borti svingen…. Det var vømmøl, DDE, Åge, The Kids – mange kjente sanger, men også noen mindre kjente sanger. Og ikke bare sanger, det var høy showfaktor. Det ble sendt noen skeive spark mot Brann-supportere og bergensere, slik som hør og bør på et trøndershow, men til korets forsvar, så har de med en bergenser, og etter alt å dømme kan det tyde på at han har blitt omvendt. Eller i det minste har han blitt skapsupporter for RBK. Men her skal man ikke røpe for mye, for det blir en forestilling til.

Trykk for større bilder

Rungende latter

Hele koret hadde dresset seg opp i dongeri, noen med seilersko, andre med skinnvest, slik en trønder bør. Men de byttet kostyme opp til flere ganger, for Selbu Korensemble var ikke bare et kor denne kvelden, de var også skuespillere. Her var det sketsj, revy og fortellinger, som fikk publikum til å le høyt.

Her kan nevnes Hans Bårdsgård som Jørgen Langballe – ny kultursjef i Selbu. Han kommer fra Bergen og drikker vin fra stett. Hans Ivar Aftret hadde et meget fornøyelig humorinnslag, og vømmølkaran sketsjet i vei på ekte Selbuvis. Her var det topp prestasjon av Håvard Gullbrekken som ihugga RBK-fan, og ikke minst, for dere som ikke har sett showet, er det bare å glede dere til scenen om Trønderbataljonen. Sersjant Wiseth, spilt av Knut Georg Nervik, trener opp unge rekrutter. De får skinnvest, selvfølgelig med noen bernaiseflekker på, og får øve seg på noe av det mest trønderske. Mimikken de har innøvd er fabelaktig, og publikum innfridde med en rungende latter.

Men det var ikke bare hovedpersonene i numrene som gjorde showet så bra. Hele ensemblet hadde innøvd koreografi til fingerspissene, så både sang og sketsj satt som et skudd og var med på å gjøre forestillingen stor. Bak på scenen foregår det mye, og noe kan få en til å brøle høyt av latter, for alle på scena gjorde sine ting i bakgrunnen. Så her var det bare å følge med, også på det som foregikk bak.

Forøvrig hadde de også lagt inn noen geniale måter å få folk inn til baren i pausen, og så inn i salen igjen.

Alt en del av showet

I Æ e trønder, var også musikerne med på showet. Husbandet, som bestod av John Oddstein Aune på el-gitar, Henrik Løvø Aune på keyboard, Martin Aas på el-bass og Kaj Endresen på trommer, satte tonene til showet så det dirret i salen. At de trøsket på så mye at et notestativ braste ned i gulvet, gjorde det bare enda bedre! For dette var et show med høyt trøkk, også på musikkfronten. Det hele toppet seg da John Oddstein Aune hoppet ned på gulvet og tok en gitarsolo under tonene fra the Kids´ Forelska i læreren. Dette passet helt utmerket, og det var som å være tilbake på Gimle eller Neatun en gang på 90-tallet. 

Til og med lysteknikker var en del av showet. Koret hadde lagt inn noen overraskelser, og ved en anledning begynte publikum å vri seg nervøst i stolen. Det kan ikke røpes hva, bare at det var en del av sketsjen, og at alt var gjennomtenkt til punkt og prikke. 

– Noe annet enn vanlig

– Dette var noe annet enn vanlig tradisjonell koroppstilling. Ved å lage show kan vi bruke koret på en annen måte, og flere medlemmer kan få prøve seg. Jeg tror vi kommer styrket ut av dette. At vi utfordrer oss på en annen måte enn vanlig, sa dirigent og korets høyeste general Ivar Aas etter endt opptreden.

– Det føles veldig bra. Dette gikk bra, og jeg synes det var god stemning gjennom hele showet. Publikum ga oss god respons. Vi kosa oss, og det tror jeg publikum også gjorde, sa styreleder i koret, Heidi Aas rett etter showet. 

Og etter lyden av publikum å dømme så tyder det på at de koste seg. Det var et show der både band, lys, lyd, skuespill – og ikke minst sang – satt som et skudd. 

For den som ikke har sett det, gled dere!

Publikum om showet:

Klikk for større bilder