Stipendkutt for folkehøyskoleelever

– I en tid der utenforskapet øker, fraværet i videregående skole stiger og flere unge sliter med psykiske utfordringer, trengs det flere praktiske og karakterfrie læringsarenaer, ikke færre. Kuttet vil ramme elevene, og dette er ikke et «ungdomsløft», men en skikkelig ørefik, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.

I år er det i underkant av 6000 ungdommer som går på folkehøgskole i Norge. Det finnes 81 skoler, 10 av dem i Trøndelag.

– På landsbasis har søkertallet sunket, mye på grunn av at de to tilleggspoengene en tidligere fikk ved opptak til høgskoler og universitet forsvant, sier rektor Arild Moen ved Peder Morset folkehøgskole.

Han fortsetter:

– Og nå har altså regjeringa i forslaget til statsbudsjett foreslått å endre vilkårene for Statens lånekasse, slik at elevene istedenfor å få dekket 40 prosent av lånet, så dekker man kun 15 prosent. I sum for hver enkelt elev vil det bety ca. 40.000 kroner i året, som da elevene må tilbakebetale ekstra. Det syns vi i folkehøgskolen er utrolig synd. For de som har godt med midler, så er kanskje 40.000 ganske lite. Men for mange som ikke har så mye penger, så vil det selvfølgelig bety ganske mye.

Utenforskap

Staten overfører rundt en milliard til folkehøgskolene rundt omkring i landet. 

– I mine øyne er det egentlig småpenger i forhold til det samfunnsansvaret som skolene tar. Det som spesielt engasjerer oss, er den nye folkehøgskoleloven som ble vedtatt i sommer, og som har et sterkt fokus på utenforskap. Regjeringa har sjøl uttalt at utenforskap for norske ungdommer har en kostnad på 73 milliarder i året. Og regjeringa har en nullvisjon og har satt av 112 millioner til et tiårsprosjekt. Dette er tall som ikke henger sammen. Mange ungdommer kan ha utfordringer med overgangen fra videregående og ut i et arbeidsliv eller høgere utdanning. Der er jeg helt trygg på at folkehøgskolesektoren gjør en fantastisk god jobb, sier rektor Arild Moen. 

Han kom til Peder Morset folkehøgskole for åtte år siden, fra en jobb i Forsvaret, og han liker å sammenligne Forsvaret og folkehøgskolen.

– Det henger jo sammen med overgangen fra det vi kan kalle den trygge videregående skole. Der man har et fellesskap, der man har en klasse, man har en stol og en tilhørighet. Og mange opplever nok et godt fellesskap på videregående. Det er jo nettopp det Forsvaret og folkehøyskolene gjør òg. Er du borte en dag, så er det en stol som står tom. Du har en tilhørighet. Du er del av et fellesskap som jeg mener Forsvaret og folkehøyskolene er ganske unike på. Selvfølgelig mye bra på høyere utdanning òg, men der sitter man kanskje i en stor forelesningssal, og ingen merker om du er til stede eller ikke. Sånn sett tror jeg Forsvaret og folkehøgskolene har veldig mye likt. Man er tett på folk, man er avhengig av å samarbeide med hverandre. Og det er noe som ungdommene absolutt har godt av å erfare.

Innenforskap

De ti folkehøgskole-rektorene i Trøndelag har nå sendt brev til de trønderske stortingsrepresentantene.

– Her har vi nettopp hatt fokus på det folkehøgskolene gjør for ungdommene, på det fellesskapet vi har. Og at det er fokus på nettopp det regjeringa òg har hatt fokus på, og det er selvfølgelig utenforskap. I folkehøgskolen er utenforskap et negativt lada ord. Her har vi innenforskap, sier Moen.

Rektorene mener at skoler vil stå i fare for å kunne legges ned hvis man ikke klarer å opprettholde elevtallet. Peder Morset folkehøgskole Selbu er litt heldigere stilt og er en av de fire skolene i landet som får tilført ekstra midler fordi de har en høg andel av elever med funksjonsnedsettelser. 

– Skolen her mener jeg er et prakteksempel på hva vi kan gjøre for noen ungdommer som kanskje ikke har de samme forutsetningene som andre. Ved å skape et år der man får trua på seg sjøl. Det har vi veldig mange gode eksempler på. Og her er jo nettopp tettheten med dyktige og erfarne ansatte som er gode rollemodeller og forbilder. 

Peder Morset folkehøgskole er en viktig arbeidsplass i Selbu, med 33 ansatte og omtrent dobbelt så mange elever. 

– Vi ser at vi både har og trenger engasjerte og dyktige personalressurser for å kunne gjøre en god jobb for elevene. Én ting er skolehverdagene fra klokka åtte til fire om dagen, men så er det jo 16 timer igjen. Og mange av elevene våre trenger den lille dytten vi forsøker å gi dem til å kunne ha en fin hverdag, både for seg selv og i fellesskap med de andre, sier rektor Arild Moen.