På jakt under Ingers (29) ledelse

– Det er lenge til, faktisk ikke før i slutten av oktober, sier hun og ler. 

Inger har jaktet i 10 år, men forklarer at det ikke nødvendigvis lå i kortene at hun skulle begynne med jakt.

– Det var ikke noe jeg interesserte meg for, og var bare noe som pappa holdt på med. Det har jo snudd, kan vi si. Det morsomste jeg vet er å gå med hund i jakta.

Haarstad har for første gang fått rollen som jaktleder på Langåsen jaktlag, og følger dermed i fotsporene til sin pappa Jon Erik Haarstad. Også bror Per Olav er med på jaktlaget. 

– Det er veldig viktig å slippe de yngre kreftene til, og at vi som er litt eldre ikke dominerer for mye, sier pappa Haarstad da jaktlaget er samlet ved parkeringsplassen. Han har også en klar formening om hva damene er gode for når det kommer til jakt.

– De er bedre til å skyte, det kan du bare skrive. De er så rolige vet du. De lar heller et dyr gå enn å ta risikoen på skadeskyting. 

Ikke bare elgjakt

Selv om det er elgjakt som opptar Inger akkurat nå, har hun flere erfaringer bak seg i annen type jakt, blant annet i Sverige hvor hun jaktet villsvin, og i fjor gikk turen til Afrika for jakt på kløvvilt. Der felte hun det som heter for en blesbukk.

– Kjøttet gikk til de lokale, forteller hun.

– Jakten i Afrika var en veldig fin opplevelse, som jeg har med meg for livet. Det er så fin natur der, og jeg kunne nok tenkt meg en lignende tur igjen. Men jeg er også glad i å prøve mye forskjellig.

Tapp, kvige eller kalv?

Ute på post senker stillheten seg, og alvoret er i gang. I forkant har Inger fordelt oppgaver og plassert jegerne ut på poster før dagens første drev. Det tar ikke for lang tid før to elger passerer posten etter iherdig jobbing fra de som går med hund, dog i høy fart og med litt for vanskelige forhold i terrenget for at Inger får prøvd på et skudd. Og var det egentlig riktig dyr?

Det hun er på utkikk etter er en tapp, kvige eller kalv. Så blir det stille igjen, før det plutselig passerer tre elger fra et annet hold, men også denne gang var det riktige å ikke fyre av. Inger var ikke hundre prosent sikker på om det var en tapp i gruppa på tre. Det ble ingen elgfall på dagens første drev, men spenningen var definitivt til stede. Og Inger har en dag til med erfaring som jaktleder i sekken. 

– Det er mye å tenke på som jaktleder. Det går mye ut på organisering, og delegering av oppgaver. Jeg får heldigvis mye god hjelp. Så er det også viktig som jaktleder å passe på den sosiale biten, å sørge på at alle blir sett og hørt.