«Glad i å spille kort? Lær bridge!» er det tydelige budskapet fra Selbu Bridgeklubb som i høst skal starte opp med et nybegynnerkurs. Lørdag 16. september kickstartes det hele med Bridgens dag på E-laget i sentrum.
Det er en særdeles blid og hyggelig gjeng som tar imot Selbyggens utsendte nede ved det relativt nye E-sport-bygget ved sentralbanen. Leder av klubben, Kristen Ingar Garberg, har drevet med spillet i mange år, i likhet med Bodil Uthus, Ingar Gullbrekken og Ståle Eggen. De kan ikke skryte nok av spillet som de alle er så glad i. Nå ønsker de å dele bridge-gleden med flere, og slår derfor litt på «stortromma» hva angår arrangementer i deres regi for å tiltrekke seg nye spillere.
Bridgens dag og nybegynner-kurs
Garberg håper at mange som er nysgjerrige på spillet møter opp på E-laget (må ikke forveksles med E-sport-bygget journ.anm) den 16. september.
– Målet med dette er å få tak i nye Bridge-spillere. Det er en fenomenal hobby, og vi ønsker å invie flere i den verdenen. Det starter kl. 12.00, og vi vil vise og demonstrere hvordan spillet foregår – enkelt og greit. Vi deler ut brosjyrer og serverer kaffe. Vi ønsker å få litt blest rundt klubben, forteller lederen.
Selve nybegynnerkurset settes i gang i starten av oktober.
– Her trengs det ingen forkunnskaper, og vi håper med dette å få litt flere medlemmer i klubben. Det er ikke til å stikke under stol at vi som spiller kort i Selbu begynner å dra på årene. Vi er rundt 18-20 medlemmer, men har absolutt plass til flere. Det vil bli arrangert kurs en kveld for uka utover høsten i ca. 10 uker frem mot jul, omtrent 10 kvelder. Dette vil bli annonsert nærmere i Selbyggen, sier Garberg.
En kjapp innføring, av Kristen Ingar Garberg.
I likhet med sjakk, er bridge en tankesport. Dette kortspillet har visse likhetstrekk med «amerikaner». Likheten består i at begge spillene består av to deler, meldinger og selve spillet, der det handler om å ta mest mulig stikk. I «amerikaner» er en god del overlatt til tilfeldighetene, men i bridge handler det mindre om tilfeldigheter, mer om ferdigheter.
Hvordan spiller man så bridge? Jo, en vanlig kortstokk med 52 kort brukes. Man er 4 spillere, for enkelhets skyld kalles spillerne nord, syd, øst og vest. Men nord og syd er ALLTID på lag, det samme gjelder øst-vest. Under meldingene sier du, i motsetning til i amerikaner, også hva du vil ha som trumf. Prinsippet er, som i amerikaner, at jo høyere du melder, jo mer poeng vil du få (forutsatt at du klarer meldingen/kontrakten). Det er selvfølgelig ikke lov å f.eks. si at “Jeg har spar ess og kløver konge , men gjennom en melding forsøker man overfor makker (den man er på lag med) , å beskrive kortene sine mest mulig presist. Man kan melde flere ganger. På den måten skal makkerparet forsøke å komme fram til beste sluttmelding (kontrakt). Har man dårlige kort så melder man, naturlig nok, pass.
Etter at meldingene er over, starter selve spillet. Det er alltid 13 stikk i et spill. Det er motparten som spiller ut første kort. Deretter skal makkeren til han som skal spille (spillefører), legge ned kortene sine på bordet med billedsiden opp. Dermed får alle de 3 andre spillerne se hans kort.
La oss ta et praktisk eksempel. Nord og syd har gjennom meldingene forpliktet seg til å ta 10 stikk med hjerter som trumf. Vest spiller ut spar konge, og nord legger sine kort på bordet (han blir det vi kaller blindemann ). Dvs. at det nå er syd som skal forsøke å få til sammen 10 stikk på nord og syd sine kort. Nord skal legge de kortene han blir «befalt» fra syd.
Nedenfor ser du hvordan kortene var fordelt i dette spillet. Syd ser sine egne og makkers kort som nå ligger med billedsiden opp på bordet. Øst og vest holder selvfølgelig kortene for seg selv, men de ser også blindemanns kort.
Syd vet altså ikke hvilke kort øst eller vest sitter med, men skal forsøke å ta 10 stikk. Å planlegge spillet er nå veldig viktig. Han ser at motparten (øst-vest) må få et spar-stikk i tillegg til at de har ruter ess og kløver ess. Dermed må han forsøke å unngå at motparten får et hjerter-stikk. Skjer det, går han bet (klarer ikke meldingen/kontrakten). I så fall er det motparten (øst-vest) som får poeng.
Syd ber makker legge spar ess, og dette kortet vinner stikk 1. Han ser at dersom øst har hjerter konge (50 % sjanse), så kan han unngå å tape stikk i hjerter. I stikk 2 ber han derfor om hjerter 10 fra nord. Øst legger hjerter 3, syd legger 2-eren og vest hjerter 7. Hjerter 10 vinner altså stikk 2. Deretter spilles hjerter 4 fra nord, øst legger 8-eren, syd legger knekten, mens vest legger en liten spar. Syd spiller så trumf ess, vest kaster spar 6 og øst må legge trumf konge. Nå har syd «tatt ut trumfen», og spiller deretter ruter dame. Øst vinner stikket med esset, og spiller så spar til vests knekt. Deretter spiller vest spar dame som syd trumfer med hjerter 5. Han tar så 2 ruter-stikk med nords ruter konge og knekt, selv kaster han en kløver på ruterknekt. Etter dette ber syd om at kløver 4 spilles fra nord, selv legger han kløver kongen. Vest stikker med esset og fortsetter i neste stikk med kløver 2. Men nå tar syd dette stikket med kløver dame. Deretter spiller han kløver 8 og trumfer denne med nords hjerter 9. Dermed ender det hele med 10 stikk for nord-syd og vunnet kontrakt.
Poenget er altså at i bridge er det mindre tilfeldigheter enn i f.eks “amerikaner”. Først gjennom meldingene ved at to makkere sammen kommer fram til beste kontrakt (melding) ved å utveksle opplysninger om eksempelvis hvor sterke kort hver av dem har. Dernest gjennom selve spillet hvor en spiller disponerer kortene både til seg selv og sin makker. På den måten kan han planlegge hvordan man på best mulig måte skaffer seg mest mulig stikk.
