Reagerer på «fillesaker»: – Skal staten Norge holde på med det her?

Ordfører Ole Morten Balstad reagerer på det han mener er en «lite pragmatisk tilnærming» fra statsforvalteren.

– Er dette riktig ressursbruk? Det er det overordnede poenget mitt, sier Balstad.

Balstad reagerer på at både kommuneadministrasjonen og statsforvalteren bruker det han mener er «unødvendige saksbehandlingsressurser». Det gjelder spesielt på klager og innsigelser etter kommunal behandling av plan- og arealsaker.

– Skal vi bruke tid og ressurser på å overprøve et lokalt selvstyre som vurderer saker med lokalt skjønn?

Brukte ressurser på sak som endte opp med å stå om 47 kvadratmeter

Ett av tilfellene Balstad viser til er en sak som nylig ble behandlet hvor ett gårdstun ble forsøkt fradelt fra en større eiendom. Etter behandling og påfølgende klage fra statsforvalteren om fradelingen av et større areal dyrket mark, sto saken til slutt om et mindre areal på 47 kvadratmeter, der kommunen justerte Statsforvalterens endrede vedtak for å få til en snorrett eiendomsgrense.

Balstad mener det er unødvendig at kommunen og statsforvalteren ender opp med å bruke ressurser på saker som står om relativt små detaljer.

Mener det er sløsing av offentlige ressurser

– Vi kunne anket dette videre, for vi kan sende det til departementet. Men vi må spørre oss om vi skal belemre dem med slike småsaker som dette. Det lokale selvstyret må veie tungt når vi har gjort en vurdering på saken.

– Skal staten Norge holde på med dette her, spør Balstad.

Formannskapet ville ikke «belemre» departementet med å anke en slik «fillesak», men stilte spørsmål ved om det er slik offentlige organer skal brukes sine ressurser. Hele formannskapet uttrykte dette budskapet i en protokolltilførsel.

Etterlyser pragmatisme

Ordføreren mener statsforvalteren har en lite pragmatisk tilnærming. 

– Jeg synes vi er veldig gode til å vurdere hensetting av eiendommer på inn- og utmark. Der vil vi bevisst styrke eksisterende eiendommer i drift, og vi har vært veldig konsekvente på at vi fradeler kun bygningsmasse med maksimalt fem dekar tomteareal, som oftest mindre, mens dyrket jord og utmark selges til nabobruk i aktiv drift.

– Når vi vil skille fra eiendomsmasse som i disse tilfellene mener jeg det må være handlingsrom for å gjøre disse eiendommene så praktiske og attraktive som mulig, også med tanke på bosettingshensyn. Jeg mener vi har gjort mye som er fornuftig med tanke på jordvern, bruksstørrelse og det å få aktive eiere. Da mener jeg vi må få litt tilbake også.

Framhever lokalt selvstyre

– Det lokale selvstyret skal stå sterkt og jeg mener også bosettingshensyn må veie tungt. Da må det være litt handlingsrom på eiendommene man fradeler. Det lokale skjønnet i enkeltsaker må vi kunne utøve.

– Rent juridisk har vel statsforvalteren alt på det rene?

– Jo da, de har helt rett.

– Da bør vel kommunen i behandlinga av slike saker kunne forvente at statsforvalteren legger seg på den linja?

– Jeg mener statsforvalteren har vært bedre på å håndtere slike saker en periode, men nå er de tilbake der de har vært tidligere. Jeg mener de bør mer ut og se. Ikke nødvendigvis i hver enkeltsak, men de kan samle opp fem-seks saker og dra ut for å se.

– Det er mange steder der kart ikke stemmer med terreng. Ofte er det anmerket «dyrket mark» i kartet, men så dreier det seg i praksis om gammel slåttemark som har vokst igjen. Når det kategorisk tas utgangspunkt i flyfoto fra kartverket, blir det lite pragmatisk.

Mener kommunen har truffet fornuftige vedtak

Ordføreren mener kommunen har inntatt en god og konsekvent linje i slike saker.

– Vi skal ikke være for rause med å dele ut dyrket jord og oppdele eiendommer, men i Selbu har vi en konsekvent holdning til at når det selges større inn- og utmarksområder skal disse fortrinnsvis tillegges aktive bruk i drift.

Ordføreren mener at hvis statsforvalteren først skal praktisere en innsigelsesrett, skal de også ta hensyn til lokale forhold og skille mellom de forskjellige typene dyrka mark.

– Dyrket mark kan være så mangt. Det kan både være noe som drives hvert år og noe som har stått i 50 år. Hvis de (statsforvalteren, jour.anm.) skal stå i veien for kommunalt selvstyre bør de ut og se. Når de drar på befaring, opplever vi ofte at innsigelsene faller bort.