-NVE har lukket øynene og ofret naturen for penger

Facebook-gruppa Nei til vindkraft i Selbu har også studert rapporten NINA har utarbeidet for WWF og mener ødeleggelsene er mye større enn det rapporten viser. Her er svarene Jon Olav Kjøsnes ga på vegne av gruppa:

-Hvordan vil du på generell basis kommentere NINA’s rapport hvor planlagte, påbegynte og fullførte vindkraftverk måles opp mot kriteriene som WWF har stilt?

–Det er for oss litt uklart hva du spør etter her, men noe vi kan si er at i alle arealkrevende saker har det i all tid vært èn stor taper; naturen. Kriteriene (1 og 4) som er vurdert i denne rapporten har ikke vært vurdert i konsesjonsbehandlingen de siste årene. Kriteria 1 var tidligere det samme som INON, men ble nok av taktiske årsaker fjernet av regjeringen for 6-7 år siden.  Kriteriene under pkt 2 og 3 er momenter NVE skal vurdere i en konsesjonsbehandling,

Rapporten viser at de fleste vindkraftanleggene bryter ett eller to kriterier, og det er bare to som bryter alle. Av de fire kriteriene, var det kriterium 3 som oftest ble brutt. Det var kun 28 av de 101 vindkraftanleggene som ble vurdert som oppfylte dette kriteriet. Rapporten viser at de aller fleste av konsesjonene er forbundet med konsekvenser for naturmangfold som er store nok at de burde vært avslått om vi legger WWFs kriterier til grunn.

Muligheter for frisk kapital fra utenlandske investorer i kombinasjon med store subsidier fra den norske staten under dekke av grønt skifte, har dessverre medført enorme ødeleggelser av vår natur. Alle konsekvensutredningene som er gjennomført har stort sett endt opp med konklusjonen: samfunnsnytten er større enn ulempene ved tiltaket. Dette fordi naturen ikke har en målbar verdi i kroner og øre.

Skadene vindkraftutbyggingen medfører for naturen er uopprettelige og kostnadene ved å lage veier i myr, sprenge bort hundretusener av tonn med berg og sette opp armerte betongkolosser på størrelse med håndballbaner ikke veier opp for den gevinsten vi får tilbake i form av «fornybar energi». Tar vi med forurensningen/ødeleggelsene utvinningen av de forskjellige materialene som er i en vindturbin (eks kobber), utslipp av CO2 etc. så går vinninga opp i spinninga. Argumentet «grønn energi» har til og med utbyggerne sluttet å bruke da de vet at det ikke stemmer, men så lenge vindkraftutbyggingen har blitt regulert gjennom energiloven har norske myndighetene nærmest lagt norsk natur ut for salg. Førstemann til mølla…!  At det er NINA som har skrevet rapporten er veldig bra da de ikke bare innehar noen av landets beste forskere innen naturforskning, men de er også internasjonalt anerkjent og lar seg ikke styre av oppdragsgiver. NINA har her vurdert alle vindkraftverk opp mot de kriteriene WWF mener bør legges til grunn i konsesjonssøknader.

-Hvordan mener Nei til vindkraft i Selbu at rapporten kan brukes?

-Rapporten kan og må brukes i konsesjonsbehandlingen til eventuelle nye søknader. De kriteriene som er tatt med i rapporten må inn som krav i KU for eventuelle nye søknader. Resultatene herifra bør resultere i at konsesjoner som er gitt, men ikke ferdigbygd og de som er under behandling må behandles på nytt. Vi håper og tror at rapporten bevisstgjør flere politikere og ikke-politikere om hvilke enorme naturødeleggelser slike vindkraftanlegg i norsk natur fører til. Innbyggere og kommunestyrer i norske kommuner vil her få et bedre grunnlag for å si nei til fremtidige ødeleggelser, slik vi ser på bl.a. Stokkfjellet.

-Rapporten måler vindkraftverkene opp mot fire hovedkriterier, der Stokkfjellet bryter med tre av dem. Hvilket av dem er det verste?

-Alle tre er ille, men det verste er kanskje at det 4. kriteriet ikke er vektlagt. Spesielt når vi ser de massive ødeleggelsene av bl.a.myr som er berørt på Stokkfjellet. 5-3 og 7-7 Rånmyrene/Råndalen. Dette er ikke utredet i konsekvensutredningen og heller ikke vektlagt av NVE. Når en vei legges over ei myr, vil myra dreneres og til slutt vil karbon som har vært lagret i kanskje flere tusen år sive ut.

-Hvis vi ser på delkriteriene innenfor de fire hovedkriteriene så bryter Stokkfjellet fortsatt med tre av i alt 14 delkriterier, mener du fortsatt at Stokkfjellet er blant de verste prosjektene?

-Det blir feil å kalle det delkriterier. Kriteria 2 Naturforringelse består f.eks. av mange typer forringelser (eks. tap av verneområder, ramsar, naturtyper etc.). Brytes det mot en av de mange her, er dette brudd på kriteria 2. Her må vi ta utgangspunkt i hovedkriteriene, og her bryter anlegget på Stokkfjellet med 3 av 4 kriterier. Når det graves opp 3-4 meter dyp myr (dette er 3-4000 år gammel myr), sprenges tonnevis med stein og lages brede veitraseer på flere kilometer, bør det ikke komme som noen overraskelse på noen at slike inngrep gjør ubotelig skade på naturen. Hvilken virkning de ferdige vindturbinene får for tranetrekket, vet vi jo ikke enda.

NINA har gjort en objektiv vurdering av Stokkfjellet vindindustripark, og det er NINAs vurdering av Stokkfjellets brudd på kriteriene 1, 2 og 3 som gir anlegget et verstingstempel. Nei til vindkraft i Selbu mener at Stokkfjellet kanskje kan være i strid med kriteria 4 også, men rapporten har ikke vurdert hvor mye karbon (CO2) som f.eks frigis pga veibygging i myrområdene på Stokkfjellet. I så fall ville Stokkfjellet vært i strid med alle de fire kriteriene til WWF.

-Rapporten er bestilt av WWF og gir svar på deres kriterier. Det kan ses på som et partsinnlegg for motstandere av vindkraftutbygging, noe som også er nevnt i rapporten. I hvor stor grad bør rapporten bli en del av grunnlaget når NVE og OED skal ta stilling til fremtidige konsesjonssøknader?

-Her har WWF bedt NINA vurdere alle vindkraftverk opp mot de kriteriene WWF mener bør legges til grunn i konsesjonssøknader. WWF ønsket en oversikt over hvor mange og hvilke av de tildelte konsesjoner i Norge som er i tråd hva de mener er ansvarlig utbygging av vindkraft. Disse kriteriene mener vi er gjennomtenkte og veldig gode da de tar hensyn til naturen. NINAs vurderinger, som er gjort av forskere med naturfaglig bakgrunn, er objektive og gir et godt bilde av konsekvensene ulike vindkraftverk medfører for natur sett i lys av de gitte kriteriene. NINA har på ingen måte vært partiske i sin rapport.

De kriteriene som NVE har lagt til grunn i konsekvensutredningene hittil, har i stor grad vært satt av de som ønsker utbygging av økonomiske årsaker. Begrepet INON, som beskrev utbredelse av uberørt natur i Norge, ble for noen år tilbake fjernet fra forvaltningen av regjeringen. Dette trolig for å gjøre det lettere å bygge vindmøller i norske fjell. WWFs første kriteria; «Dersom det reduserer mengden av inngrepsfri natur (områder lokalisert mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep» tar igjen det tidligere INON-begrepet. I motsetning til hva en del mennesker tror, har vi veldig lite villmark igjen i Norge, Villmark defineres som områder som ligger 5 km eller mer fra tyngre tekniske inngrep (vei, hus, kraftanlegg etc). I rapporten blir endelig naturens egenverdi bedre vurdert. Som nevnt tidligere så bør denne rapporten være med å legge grunnlaget for framtidige vurderinger når ulemper skal veies opp mot fordeler i eventuelle fremtidige konsesjonssøknader. Vi håper også at enda flere politikere nå innser hvilke enorme negative konsekvenser vindkraftutbyggingen har påført naturen vår og at dette stanses. Siterer her adm.dir. i Norsk Industri, Stein Lier Hansen under et seminar på Hell i 2019; «Vi redder ikke klimaet ved å ødelegge naturen».

-Rapporten måler vindkraftverkene opp mot WWF’s kriterier og ikke mot lovbestemte krav, er ikke loven streng nok? Eller tas det ikke nok hensyn til lovbestemte krav når konsesjoner gis?

Som nevnt tidligere, er hverken kravene til konsekvensutredninger eller loven streng nok med hensyn til naturen. Noen av kriteriene (1 og 4) som er vurdert i denne rapporten har ikke vært vurdert tidligere, noe vi nå håper det vil bli en forandring på. Kriteriene under pkt 2 og 3 er momenter NVE skal vurdere i en konsesjonsbehandling, men her har NVE alt for ofte, etter vår mening, som oftest lukket øynene og ofret naturen for penger. At industriutbygging i norske fjell ikke har vært underlagt plan- og bygningsloven tidligere, har også trolig vært en medvirkende årsak til at det nærmest har vært fritt fram for utbyggerne både i planprosessen og i selve byggingen av anleggene.

-Organisasjonen Motvind, eller i alle fall medlemmer av organisasjonen, mener at det fortsatt er fare for at det kan bli gitt konsesjon for utbygging av Eggafjellet/Åsfjellet. Hva er din vurdering?

Eon solgte som kjent prosjektet i Eggjafjellet til en annen tysk kraftgigant, RWE, og søknaden ligger fortsatt ubehandlet hos NVE. Så lenge søknaden om Eggjafjellet ligger inne til behandling, vil ingen kunne føle seg trygg på at Eggjafjellet og Rensfjellheimen får stå urørt. Selv om kommunestyret sa nei til utbygging av Eggjafjellet i 20114, og enda en gang nei i forbindelse med NVEs vindkraftmelding i fjor, føler vi oss ikke trygg. Regjeringen justerte vindkraftmeldingen ved å gi mer ansvar til kommunene i fremtidige vindkraftsøknader. Politikere byttes ut, og om utbygger tilbyr nok penger til en kommune med slunken kommunekasse, så vet jo alle at det meste har en pris i kroner og øre, noe uberørt natur enda ikke har. Det er vanskelig å slippe tanken om at her kan det bli vindmøller når vi er på topptur til Rensfjellet i påska. Det hadde hjulpet mye om kommunen nå hadde bedt NVE om å be RWE trekke søknaden eller enda bedre; gitt avslag på søknaden.

-Vindkraftmotstanderne i Selbu har ligget lavt i terrenget når det gjelder motstand mot utbyggingen i Stokkfjellet. Hvorfor? – og vil denne rapporten endre på det?

Stokkfjellet og Åsfjellet/Eggafjellet var like høyt prioritert da det sto på som verst for 6-7 år siden. Vi skrev samla høringssvar for begge prosjektene. Det var nok likevel en overvekt av innlegg om Eggjafjellet i Selbyggen da dette området er utfartsområde for mange flere turgåere, både selbygger og utenbygds hyttefolk. Også fra andre siden av fjellet, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu, var det mange som protesterte mot planene i Rensfjellheimen.

Stokkfjellet er en tapt sak, dessverre. Og denne rapporten vil ikke endre noe på det. Det vi kan håpe på er rapporten bidrar til at det aldri blir bygd flere vindmøller i de vakre fjellene (nå med ett unntak) vi har her i Selbu.