Etter besøket i Wales var det én ting som gjorde inntrykk på Kristian: – Der har vi noe å lære

– Walisiske sauebønder har helt andre naturgitte forhold enn oss i Norge, sier Kristian Stene fra Selbu.

– Det er lærerikt – og ikke minst hyggelig – å oppleve hvordan andre sauebønder driver. Artig å oppleve auksjonen. Enda artigere med sauepuben, sier selbyggen som nettopp har kommet hjem fra en tur til De britiske øyer hvor han har sett hvordan sauebøndene gjør det der.

Men skal vi tro Stene er overføringsverdien til norske forhold begrenset.

– Til det er de naturgitte forholdene for forskjellig, sier han.

– Først og fremst har waliserne mye rimeligere hus. Når sauen kan gå ute året rundt trenger de bare å ha et enkelt skur i lammingen. Enkelte raser, f.eks. Welsh Mountain, trenger ikke det engang; de lammer greit ute hele året.

– I Norge trenger vi – i alle fall til de produktive rasene – fjøsrom i 7 av årets 12 måneder. Det preger selvsagt kostnadsbildet og blir førende for vår måte å produsere lammekjøtt på, forklarer Kristian.

Verdensmarkedet setter prisen

– Det neste er prisdannelsen. Wales er verdens 6. største eksportør av lammekjøtt og prisene bestemmes av verdensmarkedet. Det betyr at prisen går opp og ned hele tiden – det finnes ingen form for markedsregulering eller avtale med myndighetene, fortsetter han.

Lammer hele året

– Alle walisiske sauebønder forsøker derfor å nå pristoppene i markedet ved å innrette lamming og slakting i forhold til dette. Om et av slakteriene har fått i land en stor eksportkontrakt med en god pris for eksempel, vil sauebøndene gjøre sitt beste for å innrette lamming og slakt for å kunne henge med på denne kontrakten – uavhengig av årstid.

– I Norge er vekstsesongen den viktigste driveren; norske sauebønder forsøker etter beste evne å time lamming og utslakting i forhold til denne og beitekvalitet, framholder Selbubonden.

Auksjon krever stort utbud

– Kan auksjonsmodellen dere har sett her i Wales være aktuell i Norge?

– Grunnlaget for at dette kan fungere i Wales er lamming og beitemuligheter gjennom hele året og derved et kontinuerlig utbud av slaktelam. Sammen med at saueholdet er såpass betydelig, at det er kort vei mellom gårdsbruk med sau og at det er kort vei fra gårdsbruk til auksjonen, bidrar dette til mange nok tilbydere og kjøpere. Dette gir en dynamikk i auksjonen som gjør at dette kan fungere. Hadde vi innført dette i Norge ville jeg kanskje måtte selge lammene mine på Oppdal. Blir litt for langt unna, mener Kristian.

Beiteforholdene forskjellige

– I Norge er lammekjøttsesongen bare 5–6 måneder. Under norske forhold handler det om å få omsatt et bestemt volum lammekjøtt til innenlands forbruk til noenlunde fornuftige priser. Nei, jeg tror nok derfor ikke dette er noe for oss, stemmer Selbubonden i.

Behov for sosiale arenaer

– Men noe som gjorde inntrykk på meg er det faglige og sosiale perspektivet ved denne omsetningsmodellen. Det at sauebønder jevnlig samles til auksjoner er viktig sosialt. For ikke å snakke om sauepuben.

–Både i Wales og i Norge jobber bønder mye alene. Også bønder er sosiale vesen som trenger å treffes. Viktig for trivsel generelt og for forebygging av psykiske problemer spesielt. Der har vi noe å lære; vi trenger flere sosiale arenaer, mener han.

Sauepub?

– Så nå blir det sauepub i Selbu?

– Nja, de hadde vært noe det. Men tviler på om det er grunnlag for noe sånt. Folk bor for spredt og vi mangler den pubkulturen waliserne er så vant med. Vi får heller forsøke å utvide omfanget av faglig/sosiale møteplasser i regi av det lokalt NSG-laget eller faglagene, avslutter Kristian.