– Dette er alle hopperes største skrekk

Selbyggen møter Kjersti Græsli der hun bor i Trondheim, ikke så langt fra hoppbakken i Granåsen. Etter fallet i Lake Placid vil det ta over et år før hun kan hoppe igjen.

Hun forteller at uhellet inntraff da hun følte formen var på veg opp. Hun var ikke fornøyd med prestasjonene sine i sommer og i høst og jobba hardt for å komme tilbake til der hun var i fjor forrige sesong. I vinter kjente hun at hun var på veg tilbake.

Det store høydepunktet for sesongen var junior-VM i Lake Placid.

– Formen er stigende, så jeg må satse på pallplassering, sa hun i januar.

Medaljen var i sikte

Den 12. februar var hun på plass i Lake Placid og klar for å hoppe i normalbakke. Prøvehoppene hadde gått kjempebra – hun kom på andreplass i alle, bortsett fra ett der hun vant.

– Jeg har slitt litt med at hodet koker og at jeg blir overivrig. Da kan man miste fokuset. Men jeg visste godt hva jeg skulle gjøre og var i god form, sier Græsli.

Så var det duket for konkurranse. I førsteomgangen gjorde hun et kjempehopp på 94,0 meter, og dermed lå hun på andreplass.

– Siden det gikk så bra i førsteomgangen, ble jeg litt redd for å bli overivrig. Men jeg følte meg overraskende rolig. Dette var så gøy. Det gikk så lett å hoppe så bra.

Fallet

Men i andreomgangen skjedde det som ikke skulle skje. Kjersti satte til i overrennet og var i full fart mot hoppkanten. Hun kjente at hun kom bra ut.

– Da jeg kom ut i lufta kjente jeg at det var et bra hopp. Jeg tenkte at her kommer jeg til å ta sølv. Men før jeg visste ordet av det lå jeg på ryggen, blødde fra nese og munn og kjente at det var noe feil i kneet.

Videoopptakene viser at hun landet litt for bredt med beina. Hun har ikke hatt så mange hopp som har vært så lange det siste halvåret, noe som kan ha hatt en medvirkning. Dessuten hadde hun ski med et annet bindingssett enn det hun var vant med.

I sekundene etter fallet hadde hun det ikke så vondt, men hun kjente at noe var løst og at kneet ikke hang helt med.

Hun ble kjørt til sykehus, der en MR-undersøkelse viste at et korsbånd og et indre leddbånd var revet av.

– Da jeg fikk høre det, raste verden litt sammen, sier Græsli og fortsetter:

– Dette er alle hopperes største skrekk. Det tar lang tid å bli bra igjen, og det er en tålmodighetsprøve uten like.

Satser videre

Nå følger hun et tilpasset treningsprogram. Hun forteller at hun får god oppfølging og støtte fra landslagslege, teamet rundt og familien. Etter planen kan hun begynne å konkurrere igjen sent neste sesong.

– Hva er det som holder motivasjonen din oppe nå?

– Det er at det kommer til å gå bra. Det er mange som har kommet styrket tilbake etter korsbåndsskader. Jeg har snakka en del med Eirin Kvandal, som røk korsbåndet i 2021, og hun sier at det er kjedelig nå, men at det kommer til å bli bra til slutt.

Græsli fortsetter:

– Jeg har satt meg flere kortsiktige mål på vegen tilbake. Og det langsiktige målet er OL-gull i 2030 i storbakken.

Tror det er mye juks

Mens hun nå fokuserer på rehabilitering og å komme tilbake sterkere, har hoppsporten vært preget av hoppdress-skandalen fra VM.

Græsli synes synd på utøverne som er blitt suspendert, men er også tydelig på at juks er juks.