Mener én plass er spesielt farlig: – Hvis man kapper svingen for fort blir det bråstopp

Pandemien har gjort det mer attraktivt enn noen gang å ha båt på Selbusjøen. På godværsdager kan det være massevis av båter som er ute på sjøen, men idyllen kan brått bli avbrutt dersom man ikke er oppmerksom.

Kaj Endresen er leder for Nea Småbåtforening, og mener tiden er inne for rette fokus mot sikkerheten ute på Selbusjøen. Det er begrenset med merking av farlige skjær og grunner, og informasjon om de farlige stedene er for utilgjengelig.

Endresen presiserer at han på ingen måte er best kjent ute på Selbusjøen, og at han tror det finnes andre som kjenner sjøens mange kriker og kroker bedre. Men som leder av småbåtforeningen får han tilbakemeldinger fra båteiere som føler seg usikre på faremomentene. Samtidig har han hatt båt i Selbu i mange år, og har gjort seg mange erfaringer med det å ferdes på Selbusjøen.

Mener merking og økt trafikkforståelse kan være fornuftig

– Helt generelt kan det være lurt for ferske båtførere å holde god avstand til land, i og med at det ikke finnes særlig stor grad av merking. Dessuten vil jeg anbefale flere å ta båtførerprøven, eller i hvert fall lese seg litt opp på pensumet. På godværsdager kan det være 50–60 båter utpå samtidig. Da kan det være greit at folk vet sånn omtrent hvilken side man skal møte hverandre på, og hvor fort man eksempelvis kan kjøre i nærheten av havna.

At det skal bli bedre merking på sjøen, er noe av det Endresen er mest opptatt av. Han har ikke kjennskap til alle faremomentene ved sjøen, men ber båtførere være spesielt årvåkne enkelte steder.

– Det eneste jeg kan komme på som er ordentlig godt merket i Selbusjøen, det er renna inn til putten. Der er det veldig grunt, men hvis man følger renna går det fint. Og så er det også merket rundt Almenningen på Selbustrand, hvor det både er grunt enkelte plasser, samt går en EL-kabel.

Det er flere steder som er utfordrende, uten at merkinga nødvendigvis er tilstrekkelig

Like utenfor nordsida av Årsøya finnes det blant annet et farlig område som Endresen har fått flere tilbakemeldinger om. Der står det en metallkonstruksjon i vannet, som ikke er merket i det hele tatt.

– Der er det for det første veldig langgrunt, og for det andre står det en stor metallklump der. Den har en stor metallring, slik at det skal gå an å fortøye båten der, men mesteparten av året står den under vann. Den er spesielt utfordrende på sommeren når både båttrafikken og vannstanden er høy. Det er ikke dypere der enn at den nesten stikker opp av vannkanten, men ofte ser man den ikke.

– Ved Vikaengene er det også fryktelig langgrunt. Der må man holde seg 100 meter unna, og det er slik man bare må vite. Det er ikke noen merking som antyder at det er spesielt langgrunt ved området. En vanlig liten båt på Selbusjøen stikker ikke så langt ned under vannskorpa, men det er mer enn nok plasser rundt vannet hvor man likevel kan få seg en skikkelig støkk. På begge sidene av Hoøya er det for eksempel veldig grunt – og ikke så langt unna brygga på Brøttem i Klæbu, er det et skjær man må styre unna ved innseilinga.

– Hva er worst case scenario?

– Det stikker ut noen grunner på innsida av Hoøya, for eksempel. Der vil folk gjerne inn til stranda i bukta ved Hoøya. Hvis man kapper svingen der for fort blir det bråstopp. Der er det berg, og ikke merket. Hvis man ikke har kjørt der før, så kan slike ting i verste fall skje. Motorene er gjerne litt større i dag, enn tidligere, og et berg gir ikke akkurat ett fjærende mottak.

– Hvordan fikk du kunnskap om de farlige stedene?

– Jeg har spurt mange lokalkjente folk. Dessuten har jeg fått erfaring etter å ha kjørt meg på grunn flere ganger, og hatt flere nestenuhell. Det er nesten litt slik, at enten må man snakke grundig med folk som er godt kjent – eller så må man erfare det sjøl.

– Det er kanskje ikke så rart at det har blitt sånn med tanke på at det ikke har vært noen beredskap eller avdeling for båt og sjøliv i Selbu. Men nå begynner det etter hvert å bli veldig mange båter, og da blir behovet et helt annet. Det gjelder både med tanke på regulering av trafikk og merking. Tida er kanskje moden for at det skjer noe nå. Det har ikke vært noen voldsomt alvorlige uhell tidligere, men det kan det fort bli etter hvert som trafikken øker.

Nå har båtforeningslederen vært i kontakt med kommunen for å få noe gjort

– Jeg har vært i kontakt med kommunen, for det hadde vært veldig ålreit å få litt merking på kritiske punkter i Selbusjøen. Det er ikke farlig å gå på grunn ved Vikaengene, for der blir det en forholdsvis myk stopp, gitt at man ikke kjører altfor fort. Men det er flere andre kritiske punkter som kan være direkte farlig.

– Kommunen var veldig positive, og sa at det skulle de se på. De kunne ikke love at det ville skje noe på sekundet, men jeg synes det var veldig flott at de var så positive. Dette er nok en slik ting de ikke helt vet hvordan man skal angripe, for de har nok ikke noen «båtmerkings-avdeling». Men gi dem litt tid, så kan det kanskje skje noe.