En stemningsfull, komplett førjulsopplevelse

Vi har fått med oss de aller fleste av Selbu korensembles julekonserter i Selbu kirke siden den aller første i 1997. Det har vært en stor og vakker førjulsopplevelse hver eneste gang. Det var det også i høyeste grad under årets konsert i kirken tirsdag kveld.

Vi skal vokte oss vel for å rangere disse 25 konsertene ut fra innhold og kvalitetskrav. For oss vanlige, dødelige publikummere uten nevneverdig musikalsk bakgrunn ut over den gleden som musikken kan gi oss, er det andre ting som teller enn om det iblant skulle komme en halvtone som ikke er nøyaktig der den skulle være.  Vi aner ikke, og ikke bryr vi oss om det heller. Men vi vet at korensemblet, og musikerne som er der sammen med koristene, de representerer alle sammen kvalitet på høyeste plan.

Musikk som varmer i sjel og sinn

Men vi er kommet i kirken for å oppleve ei god stund, oppleve musikk som varmer i sjel og hjerte, og musikk som fyller kropp, sjel og sinn med den gode julestemningen, den vi opplevde som barn, og som vi har opplevd hver eneste jul gjennom korte eller et lengre liv. Og nettopp dette makter Selbu korensemble å få til på hver eneste julekonsert. Det er vi korensemblet evig takknemlig for.

Det var godt å være der

Fra de aller første tonene av «Mitt hjerte alltid vanker» tonet gjennom vår gamle kirke i starten av konserten, til vi alle var med i de tre versene av «Deilig er jorden» til slutt, bygde julestemningen seg opp i oss som var i kirken. Det var så utrolig godt å være der, og jula kom nærmere og nærmere gjennom hele kvelden.

I orkesteret satt Knut Erik Jensen, John Oddstein Aune, Martin Aas og Kaj Endresen, og hele Selbu vet hvilke musikalske kvaliteter disse fire herrene står for.

Korets egne dyktige solister

Korensemblets julekonserter er alltid varierte i form og innhold med små og litt større overraskelser hver eneste gang. For en del år siden hadde Selbu korensemble med profesjonelle gjesteartister på disse konsertene. Og etter som vår begeistring for både Hanne Krogh og Stephen Brandt-Hansen er overdådig, må vi nevne at de ga oss store musikalske opplevelser. Men like viktig er det å få sagt at når korensemblet de siste årene har droppet gjesteartistene, så har vi ikke savnet dem i hele tatt. For koret har i sin midte en hel «bråttå» som behersker å framføre til dels avanserte solopartier med sikkerhet og naturlig sceneopptreden.  Og disse solistene er folk som vi møter til daglig på butikken eller andre steder i bygda, og ikke bare ser på TV. De tilhører oss, er en del av bygda vi er glad i.

Skal vi driste oss til å fremheve to av konsertens nummer som ble kveldens desiderte høydepunkter, må det bli Anafe Romaguera Liens «The first Noel» og Ivar Aas i «O Helga Natt». Da løftet kirketaket seg både i sangen og den påfølgende applausen.

Damekor og mannskor

At vi denne gangen fikk oppleve damene i koret som rent damekor, og herrene som rent mannskor, var både uventet og vakkert. Om vi likevel skulle driste oss til å antyde at litt mer øving kunne ha noe for seg, måtte det bli en mild henstilling om å bruke litt mer tid på herrenes koreograferte bevegelser i Vazelinas «Hematt tel jul». For i motsetning til med stemmene, var beina utrolig dårlig samstemt.

Debutant med sekkepipe

Men kveldens største overraskelse stod nok Håvard Gullbrekken for. Han hadde ønsket seg sekkepipe til 50-årsdagen for et par år siden, og på årets julekonsert debuterte han med sekkepipa der han spilte seg innover kirkegolvet i en kjent britisk julesang.. Det låt slett ikke verst, tvert imot, med et instrument som vi har lest, ikke kan læres å spille på i ei håndvending. Det er rett og slett ekstremt vanskelig.

Ivar, dirigent og entertainer

Heller ikke denne gangen er det mulig å unngå å nevne Ivar. Ivar Aas, korensemblets fantastiske dirigent og leder, som har ledet koret til NM-titler og andre høytravende titler, og til store musikalske triumfer i alt fra kirker til teaterscener. Det er rent utrolig hva han får til med folk der slett ikke alle er født med gullstruper. Men under Ivars taktstokk og ledelse høres alle ut som nettopp det.

Vi husker en meget forsiktig og noe sjenert Ivar Aas fra de første årene som korets dirigent der han tydelig trivdes i dirigentrollen, men ikke som konferansier. I dag behersker han også den rollen med bravur, med humor og alvor i helt riktige, avpassede doser, og med en avslappet sceneopptreden som han tydeligvis trives i. Ivar er også blitt en dyktig entertainer.

En takk til Ivar og hele Selbu korensemble for en fantastisk kveld i Selbu kirke.

Og så kan jula komme.