Dette er Selbyggens lederartikkel, som gjenspeiler avisens offisielle mening.
Vi gratulerer Selbu Energiverk med 100-årsjubileet. På selveste nasjonaldagen er det 100 år siden Slindelva kraftstasjon begynte å produsere strøm, og 332 husstander i Selbu fikk lys i lyspærene. Inspirert av utviklingen, spesielt i Trondheim, begynte privatpersoner å planlegge kraftproduksjon. Det ble etter hvert et kommunalt prosjekt som strakk ut i tid før politikerne fant det økonomisk forsvarlig å bygge kraftverk. Et betydelig tilskudd fra Trondheim kommune, i bytte mot bedre vilkår og konsesjon for regulering av Selbusjøen, var utløsende.
Allikevel var kraftverk ingen økonomisk gullgruve på den tiden. Høykonjunktur under byggeperioden doblet utbyggingskostnadene. Når kraftverket skulle tjene penger og betale ned gjelden kom depresjonstiden og kommunen stoppet subsidieringen over kommunebudsjettet. Det endte med gjeldsforhandlinger. Senere vet vi at Selbu Energiverk har betalt tilbake. Energiverket har vært en betydelig bidragsyter til bedre tjenester for Selbus befolkning. Det er derfor en berettiget jubileumsfeiring som kommer. Historien er behørig dokumentert i et jubileumsskrift i bokform.
Også andre aktører har benyttet seg av Selbus naturressurser til å produsere kraft. Trondheim Elektrisitetsverk, senere Tondheim Energiverk og Statkraft, har regulert Selbusjøen som magasin for kraftproduksjon i Nidelva, i tillegg til at de har bygd ut Hegsetfoss kraftstasjon og senere Nedre Nea. TrønderEnergi har, sammen med grunneierne, bygd kraftverk i Usma, og ikke minst vindpark på Stokkfjellet. De kjøpte også nettdelen av Selbu Energiverk i 2017, og Tensio har i dag ansvar for alt av strømnett i dalføret.
Det er stoppet flere forsøk på kraftutbygging i Selbu. E-Ons planer om vindkraft i Eggjafjellet/Åsfjellet ble stoppet, kraftverk i Tangvella ble stoppet, utbygging av Råna ble stoppet og nå nylig ble det sagt endelig nei til kraftutbygging i Prestfossan og Kjeldstadfossen i Garbergselva. Formannskapet sa denne uka nei til konsekvensutredning av vindkraft på Selbuskogen, men ja til utvidelse av vindparken på Stokkfjelllet. Nå kommer også solkraft inn som et alternativ. Flere private boliger og driftsbygninger produserer egen strøm. Selbu Energiverk setter på jubileumsdagen i drift solkraftverk på taket av garasjebygget i sentrum av bygda. Aneo utreder nå solkraftverk i tilknytning til vindparken på Stokkfjellet. Men store solcelleparker er heller ikke vakkert å se på, og det krever også at nye arealer tas i bruk.
Selbu har bidratt til kraftforsyning i stort monn, og er fortsatt innstilt på å være med. Bidraget til kommuneøkonomien er gode penger å ha med seg, i form av eiendomsskatt og utbytte. Statens skattelegging av kraftproduksjonen styrer imidlertid skatteinntektene til statskassa i større grad. Grunnrenteskatten reduserer grunnlaget for eiendomsskatt, i og med at verdien på kraftverkene blir lavere. 60 prosent av overskuddet i Selbu Energiverk i 2022 går med til å betale skatt til Staten. Høyprisavgiftene til Staten gjør det nærmest ulønnsomt for kraftprodusenter å produsere kraft når strømprisen er høy og behovet for kraft er størst. Dette demper lysten til å bygge ut og produsere ny kraft, samtidig som det også i større grad avslås konsesjonssøknader. Det er et dårlig signal når vi vet at behovet for ny kraftproduksjon vil være enormt i årene som kommer.
