Jorbruket krever 4,2 milliarder
Et samlet jordbruk la onsdag fram kravet i årets jordbruksforhandlinger. Jordbruksorganisasjonene ønsker at bønder må ha inntekt på nivå med andre for å sikre norsk matproduksjon i framtida.
Publisert
Sist oppdatert
I en pressemelding skriver Norges Bondelag at det har vært en positiv utvikling, men usikkerheten er likevel stor. Nye tall fra Budsjettnemnda viser at inntektsgapet er fortsatt betydelig.
– I tillegg har kostnadene i matproduksjonen økt kraftig og er svært uforutsigbare. Risikoen i en urolig tid kan ikke skyves over på bonden alene. Vi må ha trygghet for at økte kostnader ikke står i vegen for vår evne til å produsere mat. Derfor er inntekt og forutsigbarhet avgjørende, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, som er jordbrukets forhandlingsleder.
Vil styrke matberedskapen
Krigen i Midtøsten har gitt enorm kostnadsvekst på viktige innsatsfaktorer i jordbruket og store svingninger i markedet. Kostnadsveksten er størst hos korn- og grønnsaksprodusentene. Jordbruket legger til grunn en forventet kostnadsvekst på 2,623 milliarder kroner neste år.
– Kravet viser veg inn i framtiden gjennom styrket matberedskap i en urolig tid, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Fakta om jordbrukets krav:
Kravet er på 4,2 milliarder kroner, for å øke matproduksjonen og tette inntektsgapet
Inntektsgapet er over 63 000 kroner og skal tettes innen 2027
Kravet dekker kostnadsvekst og nødvendig inntektsløft
Sau og ammeku prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt
Korn, grønt og potet prioriteres for å styrke selvforsyningen
233 millioner tas ut i målpriser på korn, potet og grønnsaker
Prisøkningen som følge av oppgjøret er minimal for forbrukeren
Det foreslås en satsing på unge bønder
Beitetilskuddet økes for bedre bruk av gras- og utmarksressurser
Mener kravet er høyt
Statens forhandlingsleder, Nils Øyvind Bergset, har tatt imot kravet.
– Kravet på budsjett er høyt, sier Bergset.
– Regjeringa er opptatt av ansvarlig økonomisk styring og at overføringene til jordbruket på sees opp mot det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettet. Men i den internasjonale situasjonen vi har er regjeringen opptatt av a bruke det unike forhandlingsinstituttet til trygge norsk matproduksjon. Det påligger både staten og jordbruket et stort ansvar når vi nå skal sette oss ned og diskutere rammevilkårene for norsk jordbruk i fellesskap. Vi vil nå sette oss grundig inn i kravet og vil legge fram vårt tilbud 8. mai, sa Bergset.
Den 16. mai er siste frist for å avslutte forhandlingene.
