Siste kamp for Marthe og Guri: – En veldig spesiell følelse

Søndag spilte Selbu mot Byåsen i sesongavslutningen. Byåsen hadde allerede sikret seg førsteplassen og skal spille kvalifiseringskamp til 1. divisjon, mens Selbu lå på en like sikker andreplass.

Likevel ble det en svært fartsfylt kamp, der begge lagene kjempet godt. De viste hvorfor de lå øverst på tabellen.

Jevn førsteomgang

Byåsen tok tidlig ledelsen, og etter fem minutter var stillingen 1-4 til gjestene. Men drekinj viste sterk motstand, og bylagets ledelse ble aldri større i førsteomgangen.

Etter 26 minutter greide Selbu endelig å hente inn forspranget da de utlignet til 14-14. Ved pause var stillingen 16-17 i favør av Byåsen.

– Vi ga dem en fight

I starten av andreomgangen tok Byåsen føringen. Etter 10 minutter sto det 17-24, og bortelaget hadde overtaket gjennom resten av kampen. Sluttresultatet ble 26-32.

– Det var en veldig bra førsteomgang, sier Marthe Dyrdal Rotvold.

– Vi ga dem en fight. Men det ble litt differanse likevel i andreomgangen. De har et veldig bra lag, sier Guri Gullbrekken

– Hva var det som skjedde i andreomgangen som gjorde at dere ikke helt hang med?

– Det er da kondisen spiller mer inn. Selv om de vant klart, fikk vi til mye bra spill, sier Rotvold.

Legger håndballen på hylla

Flere av spillerne på Selbu-laget gir seg etter denne sesongen. To av dem som spilte sin siste kamp søndag, var Marthe Dyrdal Rotvold og Guri Gullbrekken. Det var både smil og tårer da kampen var over.

– Akkurat nå har vi en veldig spesiell følelse, sier Rotvold.

– Det er kjemperart. Vi har holdt på lenge, sier Gullbrekken.

Vil savne det sosiale

De forteller at det er det sosiale som de kommer til å savne aller mest.

– Det sosiale har betydd veldig mye. Det å komme hit som et lag og dele øyeblikk sammen, samtidig som vi har konkurranseinstinkt, har vært «søkkartugt», som Guri ville ha sagt, sier Rotvold.

Rotvold og Gullbrekken har spilt håndball helt siden de var minispillere. Rotvold har spilt på Selbu hele karrieren, mens Gullbrekken startet i Græsli IL.

– Jeg tror vi spilte på jenter 13 da Græsli og Selbu stilte felles lag, og det var stor jubel for oss å få Guri på laget og ikke lenger skulle spille mot henne, sier Rotvold og ler.

Skal fortsatt følge med

– Hva med neste sesong?

– Vi skal komme til hallen og heie. Det gleder vi oss til, sier Gullbrekken.

– Det blir rart å sitte på tribunen. Samtidig skal det bli godt å slippe å gå rundt og ha vondt gjennom en hel sesong, sier Rotvold.

For håndball er en tøff og fysisk krevende idrett med høy intensitet, tøffe dueller og høy skaderisiko.

– Det jobbes med å få til lag i Tydal igjen, Guri. Hva om du får spørsmål fra dem om å bli med?

– Det har jeg allerede fått. Men nå må jeg hvile disse beina fra hallgulvet. Det tærer på. Det er en grunn til at man gir seg – det kjennes på kroppen, sier Gullbrekken med et smil.