Sommerprat med Jens Arne Kvello: – Min beste egenskap som politiker er at jeg er flink til å lytte

– Er du spesielt glad i bjørner? 

– Nei, bjørn er for meg som et hvilket som helst annet dyr. Denne bjørnen her hadde tatt sau og ble felt i Tydal på skadefelling av skadefellingslaget der jeg er medlem og tidligere hundefører. Det er viktig å få tatt ut disse før de påfører husdyr og eiere ytterligere skade og smerte. Problemdyr må tas ut.

– Har du skutt noen bjørn selv? 

– Nei, men jeg har jakta mye bjørn i Sverige og vært nære på noen ganger. Men for å skyte må du være på rett avstand og helt sikker på å treffe. Det er mye som må klaffe. Den 1. september begynner elg- og bjørnejakta i Sverige. Da gjør jeg et nytt forsøk.

– Men det er jo uka før kommunevalget og valgkampinnspurt. Bør du ikke være på post hjemme i Tydal da? 

– Jo, det kan du si. Når du reiser bort siste uka før valget, kan det jo tolkes slik at du er temmelig sikker på seier. Men det har ikke noe med det å gjøre. Bare det at jakta er hellig for meg. Jeg har jakta siden jeg var gammel nok til å bære gevær. Det er noe som kommer foran det meste. Og så er jeg jo slettes ikke uunnværlig. Det er mange på lista som stiller opp for meg. Men nå får det være nok jaktprat. Jeg setter på kaffe og spanderer krone-is. Jordbærkrone-is, det var barndommens lykke det. 

– Det må du forklare? 

– Først på 70-tallet var mor budeie på Jenshaugvollen ved Mosjøen. Jeg var med hele sommeren, og det kunne være langsomt og kjedelig for en sju-åtteåring. Men på Kirkvold-setra like ved var Eli Aune budeie, og hun hadde med seg sønnen, Kolbjørn. Vi to ble gode kompiser. Den gangen var det kafédrift ved Moen og to glade «ryssa» som sprang bort på Mostuggu og kjøpte hver sin krone-is. Den lykkefølelsen glemmer jeg aldri.

– Men egentlig er du vel selbygg? 

– Ja, jeg er født i Flora og bodde senere på Tømra. Foreldrene mine, Thorstein og Eldbjørg Kvello, overtok Nordgården i Østby-grenda i Tydal. Dette skjedde i 1975. Jeg var ti år da jeg begynte i 5. klasse ved den gamle Ås skole. 

– Opp gjennom åra har det vært til dels sterk rivalisering mellom Selbu og Tydal; fikk du noen føling med det? 

– Nei, tvert imot. Fotball var en viktig miljøfaktor og sosialiseringsarena i Tydal på den tiden. Jeg hadde spilt mye fotball i Selbu også og følte meg høyst velkommen på guttelaget og videre på seniorlaget til Tydal. At ei lita bygd med knapt 1000 innbyggere klarer å spille seg opp i 3.divisjon, noe som i dag tilsvarer 2.divisjon, skal egentlig ikke være mulig. Det er to faktorer som forklarer fotballeventyret i Tydal. Den ene var at det kom en lærer og fotballtrener til bygda som het Johan Grønning. Den andre at det samtidig var to, tre årganger med uvanlig mange idretts-talenter i rette alderen som Grønning tok hånd om og forvandlet til et av Trøndelags beste fotballag på midten av 80-tallet. Det var spennende og innholdsrike år.  Jeg har veldig mye å takke fotballmiljøet i Tydal for.

– Hva annet skjedde disse årene?

– Jeg overtok Nordgarden i 1991 og året etter flyttet Tove og jeg inn i det nye bolighuset som ble satt opp like ved garden. Vi fikk tre barn, Evelyn, Sokrates og Amanda og er i dag så heldig å ha tre barnebarn i umiddelbar nærhet. Ved siden av gardsdrifta jobbet jeg som skogsarbeider noen år. Deretter ble det industriområdet på Berggårdsmyra der jeg først jobba på saga og deretter ble leder for plastgjenvinningsbedriften i 11-12 år. 

– Når kom politikken inn i livet ditt? 

– 1. mai var en høytidsdag i familien vår, og jeg husker at de to søstrene mine og jeg satt i baksetet på den gamle bobla og at vi kjørte til ungdomshuset Framheim på Selbustrand for å feire dagen. Jeg ble aldri noen sosialist, men derimot tidlig bevisst på at det var i Senterpartiet jeg hørte til. Allerede i 18-19 års-alderen fikk jeg politiske verv og satt i noen råd og utvalg. Fra 2007-2011 og videre fra 2015-2019 var jeg fast representant for Sp i kommunestyret, og ved valget i 2019 overtok jeg ordførervervet etter Ole Bjarne Østby. 

– Svært mye har skjedd i Tydal de siste årene. Hva vil du si er det viktigste? 

– Foruten at vi har fått orden på økonomien, er det viktigste utvilsomt datasenteret. Når ledelsen der velger å satse på et nytt byggetrinn og ansette 28 nye dataingeniører, er det ingen tvil om at de mener alvor og ser utvikling og framtidsmuligheter her. Med rikelig tilgang til kraft og linjenett koblet til industriområdet, hevder de at Tydal er en av de den beste destinasjonen for datasentre i hele Europa. Datasentre er kommet for å bli. Hvis de ikke hadde bygd i Tydal, ville de ha sett på andre muligheter. 

– Det er mye spekulasjoner og hemmelighetskremmeri rundt datasentre; hva gjør de egentlig oppå der? 

– Enkelt forklart så drives det som et hotell for datamaskiner der aktører fra hele verden kan kjøpe seg plasser. Hvem som får bli med inn og hva de gjør på hotellrommet, bestemmer de som har bestilt. Det pågår en rivende utvikling, eksempelvis på kunstig intelligens. Men da jeg prøvde å søke på chatroboten My AI, fant jeg ut at det kan være mye rart som kommer opp på skjermen.  

– Hva slags rart da? 

– Jeg søkte på mitt eget navn, og da kom det opp at tydalingen Jens Arne Kvello var en trøndersk skihopper som blant annet hadde vunnet NM-gull i stor bakke i 1986. Tenk det! Og jeg som lider av den høydeskrekken! Jeg beundrer virkelig Ole Morten som kom seg opp på Syltoppen.  

– Tydal skal bygge nytt helse -og administrasjonsbygg; blir det en valgkampsak? 

– Det er det store spørsmålet. 15. august blir det innkalt til ekstraordinært kommunestyremøte der representanter fra arkitektfirmaet vi har leid inn skal informere om de tre forskjellige alternativene og hva de vil koste. Det svirrer store tall i luften, opp mot hundretalls millioner. Vi kan ikke forhaste oss i en slik stor og viktig sak. Jeg tviler sterkt på om det blir det nåværende kommunestyret som fatter den endelige avgjørelsen om hvor det nye helse- administrasjonsbygget skal stå. 

– Kløfta, den gamle helsehustomta eller rive det nåværende rådhuset og bygge nytt her; hvilket alternativ går du inn for? 

– Det får du ikke høre! Men det jeg er veldig glad for er vedtaket om at vi ikke skal røre det nåværende sykehjemmet før vi har et nytt å tilby de som bor på sykehjemmet. 

– Maktbalansen mellom politikere og administrasjon er et hett tema i mange kommuner. Er det du eller kommunedirektør Heidi Horndalen som har mest makt i Tydal?

– Tradisjonelt er det jo slik at det er politikerne som fatter vedtak og administrasjonen som setter dem i verk. Men det er ingen tvil om at dette har forandret seg, og at det har blitt mindre politisk styring og mer makt til administrasjonen. Den nye kommuneloven slår også ut i samme retning. Handlingsrommet til politikerne blir mindre og mindre, og jeg har flere ganger fått beskjed om å passe rollen min.  Men dette er ikke noe spesifikt for Tydal. Det gjelder på alle politiske nivåer, fra kommunestyrer til storting. Hvem som har mest makt av meg og Heidi? Det må du spørre henne om. 

– Dersom du ikke blir gjenvalgt; hvilket råd vil du gi til din etterfølger?  

– Selv lytta jeg mye i starten og knytta kontakter med andre ordførere og politikere i fylket. Det tror jeg var lurt. Tålmodighet er også viktig. Det kommunale systemet er tregt, og å kaste seg rundt og tru at en skal forandre på alle ting, er bortkasta energi. Og når en er avhengig av felles forståelse for å få igjennom et vedtak, er det heller ikke særlig lurt å henge ut motparten. Det gjelder i valgkampen også. En må sette fokus på egne saker i stedet for å prøve å finne feil og mangler med den andre parten.  

– Hva er den beste ferien for deg?  

– I år blir det godt med familieferie i Spania, men aller helst skulle jeg ha vært i fjella helt for meg sjøl. På setra innmed Essand, sette meg ned på trappa med en kaffekopp, nyte naturen og stillheten, tømme hodet og tenke noen nye, friske tanker. I bunn og grunn er jeg vel kanskje en liten enstøing?