Ordførere krever mer investeringsmidler til landbruket

Parallelt med jordbruksoppgjør og bondeopprør har ordførerne i Værnesregionen stilt krav til Statsforvalteren om mere penger til investeringer i landbruket.

Onsdag ble et brev sendt til Statsforvalteren i Trøndelag ved landbruksdirektør Tore Bjørkli. Der stiller de seks ordførerne, Frode Revhaug i Frosta, Ivar Vigdenes i Stjørdal, Jens Arne Kvello i Tydal, Kjersti Kjenes i Meråker, Trond Hoseth i Malvik og Ole Morten Balstad i Selbu, krav om at potten Innovasjon Norge rår over til investering i landbruket må økes fra 80 til 200 millioner kroner årlig fram til 2034. Bakgrunnen er nye krav til fjøsbygninger, der det allerede i 2024 vil komme krav om endringer, og det fra 2034 vil være forbudt med båsfjøs.

Viktig at små og mellomstore bruk opprettholdes

-I Trøndelag i særdeleshet er det mange bruk som i dag driver med melkeproduksjon som ikke er store nok til å forsvare de investeringene som må til for å bygge nye løsdriftsfjøs. Samtidig er det viktig at driften ved slike bruk opprettholdes, både med tanke på matproduksjon og å holde kulturlandskapet i hevd, sier Ole Morten Balstad, ordfører i Selbu.

Velg melk

Saken ble satt på kartet av Statsforvalterens landbruksavdeling gjennom prosjektet Velg melk.

-Vi støtter dette prosjektet fullt ut, men vi vil ha mer penger til investeringer. Skal små og mellomstore bruk kunne oppfylle kravene om løsdriftsfjøs fra 2034 så må det mere penger til. Det er snakk om bruk som ikke kan forsvare de investeringene som kreves og for dem er alternativet avvikling. Og det haster, allerede i 2024 slår de første kravene inn, og fra 2034 vil båsfjøs være forbudt, sier Balstad.

Her gjengis brevet fra ordførerne i sin helhet:

Øk investeringsvirkemidlene i landbruket.

Nye regelendringer med krav om overgang fra båsdrift til løsdrift innen 2034 vil bety omfattende investeringer. De første kravene kommer allerede i 2024 knyttet til kalvebinger og beiting. Dette vil gi store utfordringer for en rekke melkebønder i Trøndelag. Det trengs kraftigere statlige virkemidler enn det som ligger inne i dag.

Trøndelag er en av regionene med størst antall båsfjøs sett i landssammenheng. For å oppfylle kravene til nye driftsformer fra 2024 for melkebruk, trengs det kraftige statlige virkemidler.

• landbruket er en viktig næring for kommunene i Værnesregionen
• mange melkebønder har 30 kyr eller mindre
• det er nettopp blant disse utfordringene er størst når det gjelder å ha mulighet til å oppfylle de nye driftskravene som er stilt
• det å gi ungdom og yngre generasjoner handlingsrom slik at de velger å fortsette gårdsdriften er avgjørende
• trygg og sikker matproduksjon, dyrevelferd, selvforsyningsgrad, arbeidsplasser, levende bygder og lokalsamfunn og flere andre elementer er viktig

Det er særdeles viktig det er tilgjengelige investeringsvirkemidler slik at melkebøndene i regionen har mulighet til å gjennomføre ombyggingene de blir pålagt, samt at det også finnes kompetanse som kan bistå i prosessen.

Prosjektet Velg Melk – et satsnings for små- og mellomstore melkebruk i Trøndelag, viser at investeringsmidlene Innovasjon Norge Trøndelag rår over bør økes fra knappe 80 millioner kroner i dag til 200 millioner kroner årlig i tiden frem mot 2034.

Ordførerne i Værnesregionen ber at potten Innovasjon Norge Trøndelag rår over til investeringsmidler i landbruket økes for å imøtekomme de nye kravene.

Ordførerne i Værnesregionen

Frode Revhaug, Frosta           Ivar Vigdenes, Stjørdal              Jens Arne Kvello, Tydal

Kjersti Kjenes, Meråker           Trond Hoseth, Malvik              Ole Morten Balstad, Selbu