Hanne Sundal Kulseth til ny jobb:     
– Det var vanskelig å ta valget

Hanne Sundal Kulseth startet i 2013 opp Tverrfaglig Opplæringskontor for Neadalen (TONE). Hun jobber på egen hånd, og har et eget kontor på Selbu Videregående Skole. Siden 2013 har Hanne fungert som et bindende ledd mellom bedrifter og lærlinger, og nå vil hun slippe til nye krefter.

Viktig samarbeid

TONE har gått fra å være et «startup-prosjekt» til å bli en essensiell stilling for sysselsetting av lærlinger. 

– Jeg fikk jo en jobb som ikke hadde vært gjort før jeg kom hit, så jeg måtte bygge opp kontoret. I starten av det første året satt jeg her med 20 lærlinger «på bordet», og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Så jeg gikk trinn for trinn, og samarbeidet med mange andre kontor – spesielt på Røros, for å finne ut hva jeg kunne gjøre. 

I Trøndelag er det et samarbeidsforum som alle opplæringskontorene sitter i. Der holdes det møter et par gang for året, samt en konferanse. Hanne har også sittet i styret for nevnte forum.

– Det har vært en veldig viktig arena for meg i og med at jeg er for meg sjøl. Jeg høster mye erfaring fra det.

Hun er også på Røros en gang i måneden, for å ha møte med fagopplæringa i fjellregionen. Hanne nevner at å jobbe for seg selv, krever at hun når ut til andre:

– Det er fort at man havner inn i et mønster som man ikke kommer seg ut ifra. Man stopper kanskje å utvikle jobben. Derfor har jeg nådd ut.

I motsetning til mange opplæringskontor, sitter Hanne i et tverrfaglig ett – altså at hun jobber med lærlinger fra flere fag, noe som krever enda mer samarbeid. Nå har Hanne over 30 lærlinger.

Gode resultater

Hanne har kontoret sitt på videregående, der hun kommer tett på elevene.

– Elevene her tror jo at jeg jobber på skolen.

Ved å jobbe fra toppen av Bellflata, skaper hun en rød tråd for elevene fra helt nede i ungdomsskoletrinnene. Fra øyeblikket elevene begynner på videregående, sees det på som en fireårig prosess – fra Vg1 til andre lærlingeår.

Siden kontoret hennes er eid av lærlingebedriftene som skolen jobber med, blir hun bedriftenes representant, slik skolen er elevens. Et slikt system er særegent for TONE, da andre opplæringskontor enten er tredjeparter eller tilknyttet skolen. Dette nære samarbeidet har gitt utrolige resultater.

– Det er kanskje derfor vi har hatt suksessfaktoren som vi har hatt, for vi får jo stort sett alle ut i læra – og får kjempegode resultater på dag- og svenneprøvene. Det er så mange dyktige ungdommer i dalføret, og ikke minst bedrifter med god fagkompetanse.

Hanne nevner også viktigheten med å ha kontor på skolen, både for opplæringsprosessen, samt hennes egen arbeidshverdag.

– Samarbeidet med videregående er en veldig viktig del – og jeg har virkelig blitt tatt inn i varmen her, så jeg føler meg som en del av skolen.

Prøver noe nytt

De siste årene har Hanne lekt med tanken om å skifte jobb, både for å prøve noe nytt – og for å slippe til ny arbeidskraft i det vel etablerte opplæringskontoret.

– Jeg har verdens beste jobb, men jeg kjenner at jeg trenger nye utfordringer. Samtidig så sitter jeg for meg sjøl, så jeg kan kjenne på litt ensomhet òg. Det er veldig trivelig her, og man blir godt tatt vare på – men så er det dette med at man sitter med egne ting. Du er i et sosialt miljø, men dette med arbeid kan jeg ikke «sparre» med noen om, forklarer hun.

– Jeg kjenner nå at jeg gleder meg til å samarbeide med flere mot et konkret mål.

Hanne har nå etter 13 gode år levert oppsigelse. Hun har vurdert flere mulige arbeidsplasser, blant annet noe innen Forsvaret – eller i Selbu Boligsystem, der hun er deleier. Men så landet hun tilfeldigvis lokalt.

– Jeg har vært i tenkeboksen i tre år, og nå viste muligheten seg.

På nyåret starter hun i en administrativ stilling hos Jentene på Tunet.

– Jeg traff Iris på Jentene på Tunet og slengte ut om hun «ikke hadde noen jobb til meg», som jeg har kunne funnet på å si mens jeg har vært i tenkeboksen om ny jobb. Så fikk jeg melding senere om at det faktisk kanskje var det. Jeg hadde tenkt på den arbeidsplassen i sommer, men ikke noe mer siden. Så kom det en mulighet nå, når en stilling hos dem blir ledig til året. Da måtte jeg virkelig gå i tenkeboksen.

Hun bestemte seg, og etter jul begynner hun.

– Jeg skal jobbe med ordrehåndtering, logistikk, lager, kundeoppfølging og litt med salg. Det virker som en kjempespennende jobb – også er det jo en bedrift som virkelig har fått til noe i Selbu.

Etter lang tid på kontorjobb lengter hun også etter litt mer fysisk arbeid, noe som kan forekomme dersom det trengs hjelp i fabrikken.

– Det lover godt. Det blir noe mer felles over det hele. Med lærlinger og bedrifter jobber vi mot et felles mål vi òg, men jeg er ikke så involvert i prosessen direkte. Nå blir vi flere om det same.

– Skal du dit?

Før opprettelsen av TONE jobbet Hanne som lærer, det hun er udannet til. Nå returnerer hun til røttene, og tiden før selv utdanningen.

– Mange spør «skal du dit?» og får hakeslipp – for jeg har jo jobbet innen utdanning siden jeg selv var nyutdannet. Det er nok en privat næringslivsside av meg fra oppveksten. Jeg vokste jo opp i en familiebedrift som har drevet på Kjeldstad – så der er den siden jeg skal dyrke nå.

Hanne har mye frihet i sin nåværende jobb, men gleder seg også til en litt annerledes arbeidshverdag hos Jentene på Tunet.

– Administrasjonsmessig har man bare seg selv å tenke på her. Det er ikke i mange jobber man får den friheten, så det er noe å gi fra seg. På fabrikken blir det mer fast. For eksempel før jul blir det hektisk på fabrikken, slik at man ikke kan ta fri da og da. Det har jeg savnet. Jeg er litt sånn «doer»- type, så jeg liker å ha det travelt og ha mye å gjøre. Da går tida så fort.

En ting å tenke – noe annet å gjøre

Når muligheten om jobb kom slik den gjorde, var det fortere gjort å komme til en avgjørelse.

– Når man utdanner seg kan man kanskje tenke at man ikke klarer noe annet enn det. Jeg er jo lærer i utgangspunktet, men man må satse og tørre å søke på ting. Det er en tøff prosess – men nå kom muligheten. Det var jo helt tilfeldig – men søstera mi sa at jeg måtte ta jobben før den ble utlyst. Så ble det slik. Men jeg har jo vært og lett etter jobb i tre år; så det er en ting å tenke på det, og en annen å faktisk gjøre det. Da må man virkelig bestemme seg, meddeler Hanne.

Men med en så fin arbeidsplass fra før, tok det fortsatt litt tid å bestemme seg:

– Det var vanskelig å ta valget. Jeg satt her i tre timer før jeg skrev oppsigelsen – men jeg tror det blir bra. Så tenker jeg at kontoret fortjener noen som kanskje kan utvikle det mer. Når jeg ikke ser noe mer utviklingspotensial, så håper jeg at den som tar over kanskje gjør det. 

– Jeg storgleder meg til ny jobb, og skal sørge for at vi får en verdig arvtaker i TONE, avslutter hun med.