-Fra utsatt til kritisk

I 27 år satt han på toppen av rådhuset i Tydal og skulle utføre det politikerne bestemte. Nå har han havnet på andre siden av bordet i kommunestyresalen og er Ap`s eneste representant i formannskapet.

Fra rådmann til politiker; har det endret synet ditt på samfunn og politikk, Gunnbjørn Berggård?

-Nei, i svært liten grad. Men kanskje har det endret litt på perspektivet. Også i min tid som rådmann ble det etterlyst politisk initiativ og styring, men nå ser jeg behovet for dette enda klarere. Nødvendigheten av politisk styring har vel aldri vært større i Tydal enn den er akkurat nå.

Hva begrunner du det med?

-Det begrunner jeg med at vi har gått fra å være et lokalsamfunn i en utsatt posisjon til nå å befinne oss i det jeg vil betegne som kritisk situasjon med tanke på fremtiden. Det går på en grunnskole som nå er kommet ned på et minimumsnivå med tanke på elevtall. Det går på rekruttering og kompetanse innen helse og omsorg, og det går offentlig forvaltning på alle plan.  Kritisk er et dramatisk ord, men jeg mener det er rett.

Er det et resultat av manglende politisk styring?

Før jeg svarer på det vil jeg understreke at Tydal befant seg i en utsatt posisjon lenge før jeg slutta som rådmann. At det de siste årene har gått fra utsatt til kritisk, skyldes først og fremst en akselererende nedgang i folketallet og mangel på arbeidsplasser. Det er en utvikling verken politikere eller administrasjon kan lastes for og har sin naturlige forklaring i nasjonal utvikling og at en femti år lang kraftutbygging og anleggsperiode tok slutt. Det jeg har savnet er mot til å sette ord på den situasjonen vi befinner oss i og ta den på alvor.

I en politisk mindretallsposisjon på 5 mot 12, ser du noen mulighet for at dette kan endre seg?

Mindretall gir aldri direkte makt… Men ja, det er klare tegn på endringer, og jeg gleder meg til å komme i gang med det næringspolitiske arbeidet etter ferien. Ordføreren uttrykker ganske tydelig at han ser alvoret, og at vi må slutte å late som alt er bare velstand. På forskjellig vis merkes det at flere og flere begynner å tenke slik. Så jeg tror kanskje at vi er på rett veg. Jeg hadde heller ikke tenkt å gå inn i kommunestyret og krangle med Senterpartiet i fire år. Jeg er ikke i tvil om at Sp vil det beste for Tydal, men uenigheten og tvilen har gått på hvordan vi skal gjøre det og hvor veien skal gå. Jeg synes Senterpartiet i forrige periode viste liten vilje til å erkjenne fakta.

Sett fra ditt politiske ståsted; hva er de største utfordringene?  

Det ensidige fokuset på Idrettshuset og eiendomsskatt ved kommunevalget for fem år siden ødela perspektivet på politikken i Tydal. Kanskje er det litt for tidlig å si, men etter snart ett år i det nye kommunestyret føler jeg at vi har lagt dette bak oss, og at det er grunnlag for å sette krefter og ressurser inn på det som er viktig. Utfordringene vi står fremfor er reelle og må erkjennes, ikke gjemmes. Det må til en sterk organisering, med tilrettelegging for næringsliv og utvikling. Det må satses på kompetanse, samarbeid og kapital, innenfor og utenfor egne grenser. Og det må være en utvikling mot framtida og mot et lokalsamfunn dit folk kan tenke seg å flytte. Det er ikke nok å «holde på som før». Men den aller viktigste betingelsen for å lykkes, er enighet om felles innsats og hovedmål. Jeg håper det politiske Tydal er i ferd med å komme dit nå. Kommunestyret må ta sitt lederansvar på alvor og klargjøre utfordringene også for næringsliv og befolkning.

 Helt konkret; hva må skje?

-Som sagt, næringsutvikling er den avgjørende og sentrale basisen.Vi må opp og ut og søke samarbeid, i dalføret og i regionen. Samtidig må vi markere oss politisk og administrativt mot eksterne organisasjoner og myndigheter. Spesielt innenfor områder som utmarksforvaltning, skuter, friluftsliv, klima og miljøvern må vi komme sterkere på banen og hevde lokalsamfunnets interesser. Fra mine mange år som rådmann, vet jeg at dette ikke er enkelt.  Bare for å ta noen eksempler; fylkesmannens detalj-behandling av arealsaker nærmer seg etter min mening en parodi mange ganger. Og saksbehandlerne hans, som ofte har samme faglige bakgrunn som naturvernerne, har liten tru på lokal bestemmelsesrett. Et utsatt lokalsamfunn er ikke med i deres bevissthet.

Er du imot nasjonal styring?   

Nei, absolutt ikke. Vi må ha nasjonale lover, regler og retningslinjer på alle områder, men når det kommer ned på det nivået at miljøvernministeren er på fornavn med alle ulvene i Norge, blir det meningsløst. Jeg mener det er stort behov for å definere et nytt nivå for å vurdere om vi er på rett vei med distriktspolitikken. Dette nivået er lokalsamfunnet. Ikke som et nytt for forvaltningsnivå, men som et mye klarere nivå for bosetting og utvikling. Det bor folk i hundrevis av lokalsamfunn over hele landet. Det er disse som bruker Norge og tar vare på og utvikler natur og ressurser. Fortsetter vi å rasere dette nivået, har vi et helt nytt Norge som sannsynligvis ingen vil ha.  

Kraftkommunen Tydal; ligger det fremdeles et potensial her?

-Hvis du tenker på vannkraftproduksjon, så har vi nok stort sett bygd ut det som er mulig å bygge ut. Potensialet her ligger i vedlikehold av de eksisterende anleggene og kraftverkene og utbygging av småkraftverk. Men vi er fremdeles i besittelse av enormt mye kraft, og har alle muligheter for å legge til rette for aktører som bruker mye strøm. Når det gjelder vindkraft, har jeg aldri forstått hvorfor Tydal falt ut av den nasjonale planen. Vi burde vært med i vurderingen. Så kunne håndteringen videre vist om det er aktuelt.

For vannkraftutbygging og vindmøller; kan vi trekke den slutningen at du er imot naturvern?

-Naturvenn og energiutbygging; jeg ser ingen motsetninger her. Jeg mener at konsekvensene av hvert enkelt tiltak bør vurderes konkret, opp mot lokalsamfunnets behov. Utviklingstiltak som er avgjørende for lokalsamfunnets eksistens må tillegges stor vekt. Tydal ofret Nedalsmyrene for utbygginga av Nesjøen. Det hadde aldri skjedd i dag. Uten kraftutbygginga hadde det ikke vært noe livskraftig Tydal i dag. Og det var vel heller ingen tydaling som forsto at ei kraftlinje var stygg før begrepet monstermaster ble lansert. Med henblikk på det som skjer på Frøya og andre steder, er jeg redd det er i ferd med å utvikle seg en slags naturfundamentalisme. Da mister vi både historie, framtid og lokalsamfunn.

Naturfundmentalisme; det må du forklare?

Når vi snakker om dette, hører jeg umiddelbart innvendingene fra verneorganisasjoner, turistforeninger og mange andre som har sterke meninger om bruken av norsk natur. Det er ett av de store tankekorsene i dag at de fleste av disse organisasjonene har klart å komme på kant med og har liten tillit til lokaldemokratiet og de som bor og virker i lokalsamfunnene. Med fundamentalistiske holdninger beveger de seg fort inn i en formynderrolle. Deres oppgave er å verne om natur og klima. Det er en særdeles viktig oppgave. Men folk og samfunn må være med i vurderingene. Det må balansere. Ellers vil vi ikke kunne lykkes. Det som er mest utsatt nå er lokalsamfunnet selv. Det er dette lokalsamfunnet som alle som bruker norsk natur er avhengige av. Det er det mest verneverdige!