Skjerm i skolen: 
Dette tenker rektorene i Neadalen

Nylig kom regjeringen med skjermråd for barn og unge. Rådene sier blant annet noe om hvor mye skjerm barn bør få tilgang til i løpet av en dag på fritiden. Hva rådene derimot ikke sier noe om er skjermbruk i skolen. Nettbrett ble innført i grunnskolen i Selbu i 2017.

Kristin Balstad er rektor ved Bell skole i Selbu. Hun mener det er positivt at skjermbruk blant både voksne og ungdom diskuteres i samfunnet, og ser også behovet for rådene regjeringen nylig kom med.

– Jeg tror det er fornuftig at rådene som nå er kommet fra regjeringen fokuserer på fritiden, og ikke legger føringer for skjermbruk i skolen. Formålet med bruk av skjerm i skolen er læring, og jeg oppfatter at lærerne på Bell i hovedsak har positive erfaringer med nettbrett i undervisningen. 

En distraksjon?

– Opplever du at nettbrettene kan være til hinder for læringen?

– Nettbrettene kan selvsagt også være distraherende, men jeg opplever ikke at elevene har blitt mer distrahert, samlet sett, etter at nettbrettene ble tatt i bruk i 2017. Når det er sagt er klasseledelse helt avgjørende når det kommer til bruk av nettbrett. Lærerne på Bell har god oversikt over hva elevene ser på skjermen, og dette må nok til for å sikre fornuftig bruk. 

Ulike apper og bøker

– Er det begrensninger på hvilke apper som brukes i undervisningen?

– Alle apper som brukes må godkjennes av inspektøren på skolen, og på Bell har vi valgt å bruke relativt få apper, fremfor å gape over for mange.

– Kombinerer dere bruk av nettbrett med lærebøker?

– Ja, det gjør vi, og trenden de siste årene er nok at vi har tatt i bruk bøkene mer igjen, sammenlignet med tiden rett etter nettbrettene kom. En interessant endring i skolen de siste årene når det kommer til bøker, er at bøkene ikke lengre krever godkjenning for å kunne brukes i undervisningen. Dette gjør at skolene i større grad selv må velge hvilke bøker vi bruker for å oppnå målene i lærerplanen. Dette har gjort at jeg for min egen del er blitt vel så kritisk til å bruke lærebøker som apper.

Hva sier foreldrene?

– Får dere tilbakemeldinger fra foreldrene angående bruk av nettbrett?

– Det gjør vi, og vi opplever at foreldregruppa er delt når det kommer til bruk av skjerm. Noen er sterkt kritiske til skjermbruken, mens andre er positive. Hovedinntrykket mitt er at majoriteten av foreldrene er positive. 

En grundig prosess

Eirin Wik er rektor ved Selbustrand skole. Hun forteller om tiden før nettbrettene ble innført ved grunnskolene i Selbu.

– Etter min mening ble dette innført etter en grundig utredningsprosess. Innføringen ble diskutert gjennom mange møter i forkant, hvor både oppvekstsjef, rektorer og ansatte var involvert. Vi besøkte Namsos for å se hvordan de hadde tatt i bruk nettbrettene, og vi fikk besøk fra Bærum kommune som delte sine erfaringer, for å nevne noe.

– I starten var kanskje begeistringen litt vel stor blant oss ansatte. Vi var nok mange som syntes dette var veldig spennende. Denne begeistringen har dempet seg litt på Selbustrand skole ettersom vi har fått mer erfaring. Etter å ha brukt nettbrettene mye i årene etter 2017, har vi redusert den etter 2021. I dag bruker vi nettbrett og bøker ca. like mye på skolen. Unntaket er de yngste elevene, som bruker bøker mer, forteller Wik. 

– Hva var årsaken til at dere "satte på bremsen"?

– Det var det flere årsaker til. En grunn var at elever og foreldre selv etterspurte mer skriving med blyant og viskelær, og mer lesing fra bøker enn fra skjerm. Dette ble vi ansatte gjort oppmerksomme på gjennom elevsamtaler og fra skolens elevråd. En annen årsak var refleksjoner gjort blant oss ansatte. Nettbrettene kommer med apper fulle av flotte farger, lyder, funksjoner og animasjoner – men hvor mye fremmer de egentlig læring? Nettbrett i skolen er nytt, og forskningen på effektene av det er begrenset. Å integrere nettbrettene i undervisningen er en pågående prosess, og trolig vil denne pågå en stund enda før vi har alle svar på bordet. 

Lærernes frihet (og ansvar)

Preben Pettersen Uthus er rektor ved Tydal barne- og ungdomsskole. Han forteller at lærerne har frihet til å velge hvilke læringsmetoder som brukes i undervisningen.

– På skolespråket sier vi at lærerne har metodeansvar. Det betyr at det er den enkelte lærer som vurderer hvilke metoder og hjelpemidler som er best for elevene. Om det skal brukes nettbrett eller bøker i timene er et eksempel på slike vurderinger. Eksempelvis har vi lagt oss på en linje hvor 1. klassingene ikke tar i bruk nettbrettene før litt ut i skoleåret.

– Så det brukes fortsatt lese- og skrivebøker i skolen?

– I Tydal har vi både bøker og nettbrett. Dette gjør at vi har muligheten til å variere, og det er vi veldig glade for. Det er nemlig ikke alle skoler i Norge som har denne muligheten i 2026. 

Delte meninger

Uthus forteller at bruk av nettbrett er et tema som diskuteres jevnlig blant lærerne på skolen.

– Prosessen med å finne en balanse i bruk av bøker og nettbrett pågår fortsatt, selv om det er flere år siden nettbrettene ble tatt i bruk. Noen lærere er ivrige i å bruke nettbrettene, mens andre er mer skeptiske. I hvor stor grad nettbrettene fremmer kontra hemmer læring er noe vi diskuterer jevnlig, og her er det delte meninger også blant lærerne. 

– På hvilke måter kan nettbrettene hemme læringen til elevene?

– Nettbrettene kan være distraherende. Selv om vi har systemer som blokkerer enkelte nettsider og apper, finnes det alltid en app eller nettside som er mer interessant å se på enn det læreren gir beskjed om. Med nettbrett og internett er verden bare et klikk unna – på godt og vondt. Dette er en utfordring vi i skolen vil måtte forholde oss til fremover, og at vi ikke har funnet alle løsningene på disse utfordringene enda, tror jeg det er viktig at vi i skolen er ærlige om.

Kildekritikk som mål

Til tross for utfordringene legger ikke Uthus skjul på at teknologien er kommet for å bli.

– Det å lære seg å bruke teknologien er også et læringsmål i seg selv. Som nevnt er all verdens informasjon bare et klikk unna i dag. Dermed blir det å kunne manøvrere i all denne informasjonen – og utøve god kildekritikk – viktigere enn noen gang før. Dette skal skolen bidra til at elevene lærer, og for å klare det er vi avhengig av digitale hjelpemidler.