Bedriftsidol i Selbu:
En festaften av de sjeldne

Fredag kveld ble det for første gang på halvannet tiår arrangert bedrifts-idol i Selbu. Syv lag underholdte fra scenen. Sammen med Selbu kulturskole ga de oss, publikum, en solid medisin-innsprøytning i form av sang, dans, humor og ikke minst: formidlingsglede. 

Selbu Sokn fremførte Celebration i Tælet. Foto: Tomas Garberg
Publisert Sist oppdatert

I god tid før sceneteppet i Tælet gikk opp var det flere tegn til at dette ville bli en givende kveld for de oppmøtte. Fulle parkeringsplasser på Bellflata vitnet og stor interesse, og i det kultursalen gradvis fylte seg opp før show-start, kunne en gjennom publikums ansiktsutrykk fornemme forventninger. Forventninger om at vi nå skulle bli underholdt.

Salen fylte seg raskt opp før show-start. Foto: Tomas Garberg

Konseptet bedriftsidol er enkelt: lokale bedrifter/arbeidsplasser stiller med lag. Lagene velger seg en sang, øver på tekst, koreografi og framføring, og konkurrer så seg i mellom.

Stor stemning

Ida Arnesen Höglund og Solbjørg Langnes var kveldens programledere, og fra start til slutt leder de publikum gjennom forestillingen med stort engasjement. Det må absolutt sies at det på ingen måte skortet på engasjement blant publikum heller. De heiet fram artistene på scenen med heiarop, hjemmelagde plakater og stor applaus gjennom hele kvelden.

For en som aldri riktig har forstått seg på "Melodi Grand Prix-feberen" enkelte blir lidende under en gang for året, var det lærerikt å være tilstede i Tælet fredag. Engasjementet fra publikum, profesjonaliteten fra programledere og musikanter, og sist men ikke minst formidlingsgleden fra de konkurrerende lagene gjorde det vanskelig å ikke trekke på smilebåndet kontinuerlig gjennom kvelden.

Kveldens konferansierer Solveig Langnes (til venstre) og Ida Arnesen Höglund. Foto: Tomas Garberg

Proft opplegg

Kveldens dommerpanel. Fra venstre Jan Erik Steen, Tove Solli og Eivind Aune. Foto: Tomas Garberg

Etter Höglund og Langnes hadde ønsket velkommen ble kveldens dommerpanel presentert. Dette bestod av Tove Solli, Eivind Aune og Jan Erik Steen. Dommerne var sentralt plassert midt i publikum, og når de flere ganger utover kvelden snakket med programlederne, var dette med håndholdte mikrofoner og med scenelys i ansiktet. Et morsomt og effektivt grep fra arrangøren, som tilførte arrangementet noe ekstra. 

Inntre Kjeldstad med YMCA. Foto: Tomas Garberg

Første lag ut på scenen var Inntre Kjeldstad. Femkløveret, som til daglig holder til ved sagbruket i Innbygda, sang og danset til Village Peoples klassiker YMCA. Dermed ble lista for resten av kvelden lagt umiddelbart. 

På rekke og rad inntok så ytterligere seks lag til scenen: Tømra- og Innbygda barnehage, Selbu Sokn, Selbu ungdomskole, Norbit, Kvellohaugen- og Øverbygda barnehage (som stilte med to lag): Shotgirls og BadAssQueens.

Ansatte ved Tømra barnehage fremførte Bæstevænna - en melodi de med stor sannsynlighet, av yrkesmessige årsaker, kjenner meget godt til fra før. Foto: Tomas Garberg

Denne kvelden var det viktigste å delta

"Det viktigste er ikke er å vinne, men å delta" er et utrykk en ofte kan ty til når ting ikke går helt veien. Men, en sjelden gang betyr utrykket akkurat det som ordene sier. Dette var tilfellet i Tælet fredag kveld. Alle deltagende lag, fra Inntre Kjeldstad som først entret scenen, til de barnehageansatte med sin versjon av den folkekjære låten "Rompa mi", som entret scenegulvet til slutt, leverte varene så det holdt. Samtlige bød på seg selv i bøtter og spann, de imponerte, fikk oss til å smile, og de fikk oss til å le.

Hele salen "viftet med" med hvite servietter når ShowGirls fremførte Best på Fest. Foto: Tomas Garberg

Så var det likevel slik at en vinner skulle kåres. Etter en kort pause i programmet kunne dommerpanelet avsløre hvilke tre lag som gikk videre til superfinalen. Disse ble Selbu ungdomskole, Selbu Sokn og BadAssQueens. 

De ansatte fra Selbu ungdomskole briljerte med Fångad av en stormvind. Foto: Tomas Garberg

Hederlig omtale

Uten å betvile dommerpanelets integritet på noen som helst måte, tillater undertegnede seg her å trekke frem et fjerde lag - utover Superfinalistene. Norbit-laget leverte nemlig veldig med sin versjon av Madcons "Beggin" denne kvelden. Nummeret inneholdt både selvskreven tekst, imponerende sang- og rap-prestasjoner, et forrykende sceneshow og ikke minst: egen trommis. Under nummeret satt Geir Morten Bremseth og Kai Endresen på hver sin side av scenen bak hvert sitt trommesett. Dette kan ikke gjengis som noe annet enn en forrykende tromme-duell, to trommiser imellom, med livet som innsats. Veldig underholdende, veldig gøy.

Norbit imponerte med rap, sang, egen trommis og sceneshow. Foto: Tomas Garberg

Superfinale

I superfinalen fikk de tre finalistene fremføre sine numre en gang til. Lærerne fra Selbu ungdomskole sang "Fångad av en stormvind" i matchende paljett-kjoler mens håret blafret i vinden. BadAssQueens skapte feststemning i salen med trønder-hiten "Rompa mi" og Selbu Sokn løftet for andre gang for kvelden stemningen i taket med sin fremførelse av "Celebration".

BadAssQueens under superfinalen. Foto: Tomas Garberg

Deretter var det klart for å kåre kveldens vinnerlag. Alle deltakerne fylte da scenen sammen med programledere og dommerpanel, og mens trommevirvelen fylte salen, ble kveldens vinnere erklært over høytaleranlegget: Selbu Sokn!

Selbu Sokn ble årets vinnere i bedriftsidol. Foto: Tomas Garberg

Celebration

Vi ringte organist Jovna Zakarias Dunfjell i Selbu Sokn, lørdag ettermiddag, for å høre om det ble særlig til "Celebration" utover resten av fredagskvelden og natta:

– Det ble en rolig celebration, men litt celebration ble det. De fleste av oss dro vel hjem, men jeg og Jo (John Trondsetås), stakk en tur innom Bjørkhov etterpå, for å motta heder og ære. Og det fikk vi. Jeg tror bortimot alle grupperingene var presentert der etterpå, så det var veldig gøy.

– Hvordan kom det istand at Selbu Sokn stilte i bedrifts-idol?

– Det var vel sjefen sjøl, Kjersti Stamnes, som foreslo at vi skulle melde oss på. Vi var vel egentlig aldri vanskelig å be noen av oss. John var kanskje litt skeptisk, men han sa aldri nei. Dermed ble han dratt med han og, forteller Jovna.

Et herlig arrangement

Når lokalpressen dekker lokale kulturarrangementer, kan det være krevende å skrive kritisk om hva en har sett i ettertid. Det blir ofte enklest å fokusere på det positive. Med dette i mente kunne nok undertegnede gått adskillig hardere til verks i denne artikkelen også: enkelte toner kunne helt sikkert vært renere, og flere danse-trinn kunne sikkert vært mer synkronisert. 

Er du av den typen som mener kun "høykultur" er godt nok, og hvor det helst bør stå anerkjente kjente fjes på scenen - minst av nasjonal standard - ville kanskje ikke bedriftsidol vært noe for deg. Men, undertegnede kan med hånden på hjertet si at dette var et herlig arrangement å bevitne. 

Kanskje er det slik, at sangen blir litt ekstra imponerende når det er en barnehageansatt du til hverdags er vant til å møte i kjeledress som fremfører den. Men betyr det egentlig så mye? Kanskje betyr det heller at slike arrangementer er mer verdifulle - både for de som står på scenen og for oss i publikum.

La oss håpe det ikke går halvannet tiår til neste gang Selbu kulturskole inviterer til bedriftsidol i Selbu.

Powered by Labrador CMS