Kan bli aktuelt å saksøke staten: – Utrolig mange misforståelser i saken

Det var en alvorstynget debatt i Tydal kommunestyre torsdag kveld. En justering fra departementet som ikke lenger definerer strøm til datasentre som «alminnelig forbruk», fører til at Tydal får langt mindre inntekter i salg av konsesjonskraft. I praksis betyr dette at store summer flyttes fra kraftkommuner til fylkeskommunene.

Konsesjonskraft er vertskommunenes lovfestede rett til å kjøpe inntil 10 prosent av kraften som produseres i lokale vannkraftverk til fastsatt konsesjonskraftpris. Deretter kan kommunen selge krafta videre til «alminnelig forbruk» i lokalsamfunnet på det åpne markedet. Formålet med ordningen er å sikre at kommuner som avstår naturressurser, får en andel av verdiskapingen og kompensasjon for ulemper ved utbyggingen.

Tidligere kunne Tydal kommune bare utnytte en brøkdel av konsesjonskrafta, men etter at datasenteret ble etablert i bygda, klarte kommunen å utnytte kvoten fullt ut. Nå som regjeringen endrer reglene, vil Tydal kommune gå glipp av ca. 20 millioner kroner årlig.

– Helt bak mål

– Det jobbes for å stoppe dette, men statsråden står hardt på sitt, sa ordfører Jens Arne Kvello (Sp) under kommunestyremøtet og fortsatte:

– Dette er en justering gjort av regjeringen alene, uten å involvere andre partier, som fører til at 100 millioner kroner flyttes fra distriktskommuner til fylkeskommunene. Det er basert på misforståelser om at dette vil stoppe datasenterutbygging. Vi har vært på mange møter om dette, og under et seminar med 105 delegater var det full enighet om at dette er helt bak mål og må få konsekvenser. Vi har et rettmessig krav på disse kronene, og når vi endelig har mulighet til å utnytte ordningen og ta ut pengene, blir dette endra med en enkel regulering fra et departement. Hvis endringen fra departementet blir stående, må vi se på både politiske og rettslige spor, inkludert å gå til sak mot staten.

– Fjernes med et pennestrøk

Ole Bjarne Østby (Sp) fikk ordet og trakk historiske linjer tilbake til 1917 og opprettelsen av konsesjonsordningen.

– Konsesjonsordningen ble i sin tid innført av Johan Castberg for å sikre verdiskapning i vertskommunene for vannkraft. Nå risikerer vi at store deler av dette fjernes med et pennestrøk. En medvirkende årsak til at vi jobba aktivt med å få et datasenter til å etablere seg i Tydal var nettopp for å få utløst konsesjonskrafta vår. I 2018 ble det konkludert med at datasentre er å anse som "alminnelig forbruk", ikke kraftkrevende industri. Dette var "gullet" som gjorde at vi fikk utnyttet all konsesjonskrafta vår. Konsesjonskrafta er en erstatning for naturinngrepene og vannkraftutbyggingen. Vi må bruke de ressursene som trengs, også juridisk hjelp, for å følge opp dette.

Østby ville rydde vekk en misforståelse:

– Jeg blir så fortvilt over at mange mangler kompetanse. En drøss med folk mener at vi kan selge konsesjonskraften billig til datalagringssenteret. Alle vi som sitter i denne salen vet at vi ikke har solgt én eneste kilowatt til datasenteret. Konsesjonskrafta selger vi på det åpne markedet på vanlig måte til best mulig pris for at det skal komme kommunen til gode – det er en erstatning for at store naturområder er neddemt og at berggrunnen under oss ser omtrent ut som en sveitserost.

Kan gå rettslige skritt

Gunnbjørn Berggård (Ap) var tydelig skuffet over partiet sitt.

– Dette er gjort som en intern endring i departementet, ikke som en sak mellom de politiske partiene. Det er utrolig mange misforståelser i saken. For vår kommune betyr dette en reduksjon på 20 millioner kroner i året. Vi må kjøre både et politisk og et juridisk spor. Vi har innrettet oss etter disse lovmessige inntektene for 40 år framover og investert 330 millioner i et nytt helse- og administrasjonsbygg og videre skal vi opparbeide industriområde, sa Berggård.

Ordføreren hadde laget en innstilling til kommunestyret, men Berggård ønsket å spisse innstillingen enda mer og foreslo følgende tre punkter:

1. Tydal kommunestyre mener departementets endringer i reglene for alminnelig forsyning er feilaktige og ubegrunnede.

2. Tydal kommunestyre ber ordfører ta opp drøftinger med departementet om saken så snart som mulig.

3. Tydal kommunestyre gir ordfører fullmakt til å ta ut stevning i saken når det måtte bli aktuelt.

Berggårds forslag fikk full støtte og ble enstemmig vedtatt.

Datasenternæring i sterk vekst

Selbyggen spør energiminister Terje Aasland (Ap) om bakgrunnen for endringene. Ønsker regjeringen datasenternæringen til livs, eller mener de at kraftkommunene har fått uforholdsmessig høye inntekter?

– Vi gjør dette for å sørge for at vi har god legitimitet og god forståelse for hva konsesjonskraftordningen faktisk er. Det er en ordning som skal komme vertskommunene, som stiller vann til disposisjon for energiproduksjon, til gode. I det systemet skal kommunen få dekket sin andel til alminnelig forsyning, sier Aasland på telefon til Selbyggen.

Han fortsetter:

– Vi ser nå en situasjon hvor datasentrene, som vi hilser velkommen, har fått et helt annet uttrykk og en annen dimensjon enn tidligere. Nå har datasentre et stort kraftbehov som langt overskrider det som ellers inngår i alminnelig forsyning.

Ingen politisk behandling

– I 2018 konkluderte departementet med at datasenter var alminnelig forsyning, men nå endres praksisen uten lovendring eller stortingsbehandling. Hvorfor mener regjeringen at en så stor omlegging skal gjøres administrativt og ikke politisk?

– Det er jeg som er politisk ansvarlig for avgjørelsen, slår Aasland fast og fortsetter:

– I 2018 var situasjonen rundt datasentre helt annerledes. Det var som regel små sentre som ble etablert. Nå ser vi en rivende utvikling. Det er for eksempel 180 megawatt som etableres i Tydal, og andre steder etterspørres det både 300, 400 og 500 megawatt. Den samlede porteføljen nasjonalt, som enten har reservert kapasitet eller står i kø, er på over 10 000 megawatt fra datasenterindustrien. Dette overgår alle betraktninger om hva som er alminnelig forsyning.

– Men likevel er det ingen lovendring eller stortingsbehandling av saken. Hvorfor ikke?

– Fordi de gjeldende retningslinjene og reglene gjør det mulig for oss å foreta disse justeringene. Akkurat som vi bekreftet praksis i 2018, gjør vi nå en justering i 2026 som er helt naturlig som følge av hvordan datasentrene har utviklet seg, sier Aasland og legger til:

– Vi gjør også en annen vesentlig endring ved å innføre en felles pris, en såkalt ED-pris, for all konsesjonskraft. Vi ser at kommuner som har kraftverk eldre enn 1959 kommer ugunstig ut ved reinvesteringer, fordi konsesjonsprisen kan bli veldig høy. Ved å innføre en lav fellespris opprettholder man den historiske avtalen mellom kommunene og storsamfunnet om at vertskommunene skal ha tilgang på rimelig konsesjonskraft.

– Forstår at noen mener dette er uforutsigbart

– Dere sier at konsesjonskraftordningen aldri var ment å gi insentiver til datasenter, men staten har i årevis promotert Norge som en datasenternasjon nettopp på grunn av billig og fornybar energi. Har ikke kommunene hatt all grunn til å innrette seg etter den politikken? Tydal kommune har for eksempel innrettet seg med 20 millioner kroner årlige inntekter fra salg av konsesjonskraft.

– Etablering av datasentre må skje på helt ordinære vilkår, uavhengig av konsesjonskraft. Jeg heier på etableringer av datasenter der man har kraft tilgjengelig, slik mange kraftkommuner har, men ikke som en del av det som betraktes som alminnelig forsyning, sier Aasland og fortsetter:

– Jeg har hatt møter med LVK (Landssamanslutninga av vasskraftkommunar) og flere kommuner, og jeg forstår at noen mener dette er uforutsigbart. Men hvis man er opptatt av å beskytte konsesjonskraftordningen, mener jeg at det vi nå gjør – med ED-pris, opprettholde den historiske avtalen mellom storsamfunnet og vertskommunene og definisjonen av alminnelig forsyning – står seg veldig godt for ettertiden.

– Vi har dette på det tørre

– Hvor sikker er du på at departementet har alt på det tørre rent juridisk her, med tanke på at dere snur i tolkningen fra 2018, det skjer helt uten høring, og at kommunene har innrettet seg økonomisk etter den gamle praksisen?

– Jeg mener vi har dette på det tørre. Å definere alminnelig forsyning og å bestemme fordelingen av konsesjonskrafta er opp til departementene. Den enorme veksten i kraftetterspørsel fra datasentre har gjort det unaturlig å la datasentre forbli en del av alminnelig forsyning per definisjon.