Legger planene på is

Nå håper de på en god turistsesong i 2025, slik at de kan bygge opp igjen egenkapitalen.

– Men dersom det viser seg å bli tungt å bygge opp igjen egenkapitalen i år, vil vi vurdere å legge ned. Det ville i så fall vært veldig synd for reiselivet i Tydal, sier Kristian Gullikstad.

Han driver campingplassen sammen med sin samboer, Ane Marie Dahlen.

Søkte om støtte

Den 14. oktober 2024 sendte Gresslifoss AS en søknad til Tydal kommune om tilskudd på 600 000 kroner fra næringsfondet.

De planla et seksårig prosjekt i tre faser. Fase én inkluderte flere bobilplasser, ny utleiehytte, utvidet sanitæranlegg og infrastruktur for framtidig hyttebygging. Summen på dette var beregnet til 1,89 millioner kroner pluss mva.

Tydal Næringsselskap, et kommunalt selskap for næringsutvikling, anbefalte et tilskudd på 600 000 kroner til Gresslifoss. Kommunedirektøren foreslo derimot å fordele beløpet med 200 000 kroner per fase.

Da saken først ble lagt fram for formannskapet i november i fjor, var saksutredninga og innstillinga fra næringsselskapet ikke vedlagt. Kristian Gullikstad krevde at kommunen skulle legge fram saksutredninga for formannskapet, noe som ble gjort. Men formannskapet vedtok enstemmig kommunedirektørens forslag.

Klage ble ikke tatt til følge

Gresslifoss klagde, men formannskapet opprettholdt vedtaket – denne gangen med tre mot to stemmer. Saken gikk til kommunestyret, og kommunedirektøren på Stjørdal var saksbehandler. Innstillingen var fortsatt den samme, og den 6. februar vedtok kommunestyret å ikke ta klagen til følge. Arbeiderpartiet mente Gresslifoss skulle få 600 000 kroner i tilskudd, mens flertallet i Senterpartiet mente det skulle fordeles på de tre fasene.

Overfor Selbyggen er ordfører Jens Arne Kvello (Sp) tydelig på at Tydal har behov for flere overnattingsmuligheter.

– På generelt grunnlag som ordfører kan jeg si at vi er i mangel av overnattingskapasitet i Tydal, og at initiativ som avhjelper dette vil kommunen være positiv til. Jeg er kjent med flere prosjekter i kommunen det jobbes med som har betydelig overnattingskapasitet. Som politikere må vi se på antall nye overnattingsplasser og arbeidsplasser knyttet opp mot tilskuddssummen som gis, sier Kvello og legger til:

– Tilskudd i størrelsesorden 200-600 000 er veldig høye summer man tildeler fra felleskassen. Det er ikke mange kommuner som har rigget en sånn mulighet, sier Kvello og minner om at tilskudd ikke er en rettighet, men en mulighet.

– Riktig at det fordeles på tre faser

For å forklare Senterpartiets syn angående selve vedtaket om Gresslifoss, viser han til gruppeleder Even Østbyhaug.

– Denne saken – som alle andre saker – er grundig drøftet i gruppemøtene i Tydal Senterparti, sier Østbyhaug til Selbyggen.

– Flere alternativer til kommunedirektørens innstilling ble drøftet, og vi endte på at vi kunne støtte innstillingen fra kommunedirektøren. Vi er positive til at bedrifter satser og utvikler seg i Tydal og ønsker å støtte opp om dette. Vi støtter også denne søknaden, med 600 000 kroner av et totalt estimat på kostnader på ca. 8 millioner. Vi mener at det er riktig at det fordeles på de tre fasene som prosjektet er delt inn i da dette vil gi veldig liten virkning på antallet faste overnattingsplasser i første fase. Fase én, som er kostnadsberegnet til kr. 1,89 kroner støttes med 200 000 kroner, sier Østbyhaug.

Han legger til:

– Vi som folkevalgte må hele tiden forholde oss til innstillinger i saker, personlige meninger (både egne og andres), faktaopplysninger og en hel mengde andre ting. I denne saken så fikk vi i tillegg en anbefaling fra Tydal Næringsselskap. Dette var en anbefaling som vi tok med oss i vurderingene på lik linje som alle andre opplysninger som vi hadde fått forelagt oss.

Trenger midler i starten

Siden Gresslifoss ikke får hele tilskuddet i første fase, har de valgt å takke nei.

– Mange vil kanskje si at 600 000 kroner fordelt på tre trinn er et godt tilskudd. Hvorfor takker dere nei til det?

– Vi måtte ha brukt minimum fem millioner i egenkapital for å kunne hente ut hele tilskuddet. Det er i oppstarten at vi har behov for midlene. Det er vanskelig å få lån fra bank på infrastrukturelle tiltak som å legge opp strøm, for dette gir ingen direkte avkastning i seg selv, sier Gullikstad og fortsetter:

– Derfor var det fase én vi søkte støtte til. Jeg har signalisert at vi ikke ville ha søkt om mer støtte senere. Kommunen kunne for eksempel ha lagt inn en klausul om at vi ikke skal få mer i støtte i de neste to fasene.

Han har vært i dialog med Innovasjon Norge (IN), men IN svarte at de prioriterer å gi tilskudd til nye forretningsideer og unike konsept framfor generell utvikling av etablerte virksomheter.

Mangel på overnatting

Flere større utbygginger i bygda står for tur, som Statkraft-prosjekter og nytt helse- og administrasjonsbygg. Derfor mener Gullikstad og Dahlen at tidspunktet for å satse var nå.

– Mange arbeidsfolk vil trenge et sted å bo, og overnattingsmulighetene i bygda er som kjent svært begrenset. Flere campinghytter her hadde vært et bidrag, sier Gullikstad.

Også innen campingturisme er det få overnattingsmuligheter – særlig etter at Stugudal Camping sluttet å ta imot døgngjester.

Stor vekst

– Vi har hatt en utrolig vekst de siste åra, sier Kristian Gullikstad og fortsetter:

– Da jeg tok over campingen og stifta aksjeselskap i 2014, var årsomsetningen på ca. 50 000 kroner. I starten drev vi ikke så stort. Fokuset vårt var å ha fornøyde gjester, uten at vi hadde ambisjoner om å vokse så mye. Men de siste åra har omsetningen økt, og i fjor omsatte vi for 321 000 kroner.

– Hva er grunnen til økningen?

– Vi har veldig høy poengscore på Google og hos utenlandske campingapper. Halvparten av gjestene våre er fra utlandet. Vi satset mer på synlighet i sosiale medier, særlig med tanke på den nye hytta som vi nylig har satt opp, sier Ane Marie Dahlen.

Har investert i ny hytte

For noen måneder siden investerte de 800 000 kroner pluss mva. i ei ny campinghytte. Fra før er det tre hytter, men de har verken innlagt vann, kloakk eller vinterisolasjon. Den nye hytta er et løft for campingplassen, men investeringen førte også til at de har brukt opp egenkapitalen.

– Vi sitter litt med Svarte-Per. Næringsselskapet ga oss gode tilbakemeldinger, og da gønna vi på. Selv om kommunedirektøren hadde et annet syn på saken, håpa vi at de folkevalgte så nytta i dette. Nå blir vi nødt til å ligge i ro for å bygge opp igjen egenkapitalen, sier Gullikstad, som håper en god turistsesong i år kan gi god drahjelp.