Fælk & følk

Hele familien trives i fjøset. Fra venstre: Astrid, Magnus, Vilde, Trond Are og Johanne.

– Jeg mente nok nesten hele tida å ta over garden

Publisert

Trond Are Hoem blir 35 år på høstparten. Han jobber i full stilling som maskinkjører hos Kyllo maskin, og i tillegg har han tatt over og driver gard med sau i Samstad i Vikvarvet. Håpet er at han etter hvert kan ha gardsdrifta som hovedyrke.

I Samstad har Trond Are 117 vinterfora sauer, og i nær framtid forventer han at det vil komme 222 lam til verden i saufjøset.

Fjerde generasjons bonde i Samstad

Han er fjerde generasjons bonde her etter at hans oldefar. John Bersvendsen Hoem, kjøpte gården av Bård Samstad, da den legendariske bonden og forretningsmannen var gått konkurs.  John Bersvendsen og kona Ingeborg hadde 13 barn da de kom til Samstad, og kun minstegutten, Trygve, ble født der av de til sammen 14 ungene. Og det var nettopp Trygve som skulle bli den neste brukeren på gården. Han var gift med Ingebjørg Haldorsdatter fra Aunemoen, og yngstesønnen, Haldor, har så vært bonde i Samstad fram til Trond Are tok over i 1. januar 2020.

Haldor drev både med sau og melkeproduksjon til 2006 da han slutta med kyr, bygde om fjøset og gikk over til kun å drive med sau.

Fornøyde sauer som mesker seg med grovfor og kraftfor.

Fristende med fast jobb

I dag kan Trond Are fortelle at han nok hadde i hodet nesten hele tida i oppveksten at han skulle ta over garden og bli den neste bonden i Samstad. Men han innrømmer samtidig at det til tider kunne føles fristende å satse på fast jobb med fast lønn og fast arbeidstid.

– Jeg bodde for det meste hjemme og pendla til byen på arbeid, og flere sa jo til meg at jeg heller burde få meg leilighet i Trondheim i stedet for å kjøre bort pengene til og fra arbeid mellom Selbu og byen. Og ellers må jeg nevne at «sjølinn» ikke pressa på at jeg måtte ta over garden. Han sa at jeg måtte være sikker på at det var dette jeg ville, at jeg ikke måtte satse på bondeyrket hvis jeg ikke fant at det ville gi inntekt nok til å brødfø meg selv og min familie, sier han.

Byjente som ikke skulle havne på gard

Trond Are valgte altså garden og et liv for han og hans familie i Vikvarvet der han vokste opp, og der han stort sett hadde levd i alle år. I dag bor han i Samstad med samboer Astrid Skogmo og tre barn, Vilde, Johanne og Magnus. Astrid er byjente som vokste opp på Granåsen. Men ukjent med Selbu var hun ikke, etter som hun bodde her og gikk ungdomsskolen her. Hun trodde imidlertid aldri at hun skulle vende tilbake hit da hun var ferdig med ungdomsskolen og dro herfra for å begynne i frisørlære.

– Da sa jeg klart fra at jeg aldri skulle flytte tilbake til Selbu, og i hvert fall skulle jeg ikke havne på en gard, sier Astrid med en sprudlende latter.

-Jeg skulle I hvert fall aldri havne på en gard!

Kjærlighetens veier er uransakelige

Også for henne skulle det vise seg at kjærlighetens veier er uransakelige og kan by på overraskelser. For på martnasfesten under Selbumartnan 2011 ble hun og Trond Are sammen, de ble samboere året etter, i 2015 kom Vilde, i 2018 Johanne, og i 2020 Magnus. Og byjenta Astrid har for lengst lært seg å være med og stelle i fjøset.

– Hun begynner faktisk å bli nå, flirer Trond Are til vårt spørsmål om samboeren begynner å bli skikkelig bonkjerring.

Takk og pris for at kårkallen trør til

Han innrømmer at det ofte kan bli fryktelig travelt å være både bonde og maskinkjører i full jobb.

– Heldigvis har jeg fantastisk god hjelp av sjølinn som stiller opp og hjelper til veldig ofte, ikke minst i lamminga som nå vil være i gang når som helst. Så jeg sier ofte takk og pris for at kårkallen kan trø til så ofte som han gjør, sier Trond Are.

En frihet som fast arbeid ikke gir

Men han legger ikke skjul på at målet er å være mindre avhengig av å være borte på annet arbeid, og så bruke en mye større del av tida i arbeid på garden. Han innrømmer at det føles trygt og godt å ha fast arbeid der lønna deles ut til faste tider. Men samtidig vet han at som bonde har han en frihet som fast arbeid ikke gir, en absolutt mulighet til å legge opp arbeidsdagen selv, til å styre sin egen arbeidstid. Alt arbeidet må gjøres, men det er han selv som er sjefen over tida og arbeidet.

Hundre flere vinterfora sauer

Planene er klare for større satsing på saueholdet i Samstad. I dag har han altså 117 vinterfora sauer i saufjøset. Og nå vurderer Trond Are å utvide ved at han vil bygge om begge plansiloene på garden slik at han vil få plass til enda hundre vinterfora sauer i tillegg til dem han har i dag. Og da vil det bli nødvendig at en betydelig større del av arbeidstida brukes hjemme på garden.

Å kose med dyra hører med for unger som vokser opp på en gard.

Optimisme i selbujordbruket

Trond Are innrømmer at han opplever at det hersker en god del optimisme i selbujordbruket der mange unge bønder på hans egen alder satser stort og bygger nytt fjøs over hele bygda.

– Når jeg ser hvor mange det er på min alder som satser på jordbruket, blir også jeg optimistisk på selbujordbrukets vegne. Vi har vært gjennom et generasjonsskifte, og sannelig er det mange i min generasjon som viser at de har tro på ei framtid for landbruket her i bygda. Og jordbruket har vært og vil alltid være ei viktig næring for selbusamfunnet, også i tidene som kommer, sier Trond Are, en av de mange unge bøndene i Selbu som har flytta hjem for å drive farsgarden videre.

En god kopp kaffe gjør seg før bonden går i fjøset.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

Powered by Labrador CMS