«Om motorferdsel i utmark»

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.

Innleggsforfatter Jan Bøhle. Foto: Tomas Garberg
Publisert

Forslag til ny lov om motorferdsel i utmark berører bruk av snøskuter og andre motoriserte kjøretøy i naturen. Lovforslaget gir generell lov til kjøring i utmark for redning, bofaste, forsvar, etc uten videre søknad. All annen motorisert ferdsel må det søkes om innenfor rammen av lovens formål som «skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, legger til rette for samisk kulturutøvelse og tar hensyn til friluftslivet».

Utkastet har ført til stor debatt og mange anser at lovutkastet ikke holder mål når det gjelder gjennomføring. Spesielt fordi kommunene ikke synes å få mindre byråkrati eller større sjølråderett over hvordan loven skal praktiseres. Traseer på snø for ski/skuterløyper er tenkt lagt inn i tungrodde kommunale planverk. Noe som gjør det vanskelig med endringer og justeringer i ettertid. Planer som binder opp arealer og ulike grunneieres eiendom, over lenger tid. Det siste vil nok begrense grunneieres vilje til å si ja til slike planer. I tillegg kommer det krav om ulike kostnadskrevende konsekvensutredninger. Derfor anser mange at forslaget bør forkastes, når saken skal avgjøres i Stortinget denne våren.

Argumentene for lokal håndheving og forenklet saksbehandling, er godt begrunnet.  Men det synes både uklokt og byråkratisk å legge sesongs baserte ski- og skuterløyper under plan- og byggningsloven. Derimot tillates etter søknad, mange former for nyttekjøring og nødvendig transport til hytta.

I debatten og i de mange høringssvarene, spriker forventningene svært om hva formålet med loven egentlig skal være. 

Mest utfordrende er forventingene om å gjøre det enklere å utvide mulighetene for rekreasjonskjøring (kjøring for egen fornøyelses skyld) i flere løyper. 

Men om det tillates å utvide områdene med flere og lengre skuterløyper enn dagens volum, minsker og innskrenkes naturen og friluftslivet tilsvarende.

Fastsettelse av skuterløper til rekreasjons bruk bør i tillegg kun skje som et samvirke prosjekt lokalt, mellom kommunen, grunneiere, skuterorganisasjoner, samt de natur- ski- og friluftslivs organisasjoner som løypene vil berøre. Disse temaene er lite berørt i debatten. Får håpe at de kan bli temaer i Stortinget eller at vi får en ny mulighet til slike diskusjoner på lokalt plan, om det blir en ny runde.

Det er nødvendig at lovgiver gir tydeligere rammer for kommunenes beslutningsmyndighet i ny lov, slik at det ikke strider imot gjeldende lovs formål «...å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen».

Ellers risikerer vi vesentlig økning i rekreasjonskjøring, der det er stor snøskuterinteresse i og mellom kommuner med sårbar natur og viktige friluftsinteresser.

Trøndelag er landets nest største snøskuterfylke etter Finnmark. Pr 27.04.26 er det registrert 735 i Selbu og 328 i Tydal.

Kanskje er det bra om dette lovutkastet legges bort om det ikke revideres betydelig i stortingsbehandlingen, til fordel for forenklet saksbehandling, lokal myndighetsutøvelse og at lovens grunnleggende formål beholdes.