Et nytt kapittel for lokalbanken

Dette er Selbyggens lederartikkel. Meninger i teksten tilhører redaksjonen.

Fra åpningen av det nye bankbygget i 1987. Arkivbilde: Selbyggen
Publisert Sist oppdatert

Det er få navn i Selbu som rommer så mye historie, trygghet og lokal identitet som Selbu Sparebank. I generasjoner har banken vært en hjørnestein i dalføret, en støttespiller for det lokale næringslivet og en trygg havn for innbyggernes sparepenger. Den har vært et symbol på bygda sjøl. Et sted folk har henvendt seg ved flere av livets veiskiller, der rådgiveren kjente både familienavnet ditt, gården du kom fra og historien bak tallene på papiret.

Siden den første kassadagen i 1859 har banken stått som en bauta i sentrum av Selbu. Gjennom kriger, oppgangstider, nedgangstider og teknologiske revolusjoner har banken vært stabil. I det gamle bankbygget ble det arrangert møter, kurs og fester. Banken var med og finansierte drømmer, hjem, traktorer, bedrifter og framtidstro. Mange vil nok fortsatt huske navn som «Nils Bank» med et lite smil om munnen. Derfor er det for mange vemodig å vite at navnet «Selbu Sparebank» nå fases ut.

Arkivbilde Selbyggen.

Når det nå er signert en intensjonsavtale om fusjon med Hegra Sparebank, og bankene samtidig legger bort både «Selbu» og «Hegra» i det nye navnet, er det ikke bare en juridisk eller økonomisk endring som skjer. Det markerer også slutten på en betydelig del av Selbu og Tydals lokalhistorie. Samtidig er det lite klokt å benekte realitetene banken står overfor.

Bankbransjen i dag er noe helt annet enn den var for bare få tiår siden. Kravene fra myndighetene blir stadig strengere, og regelverk, sikkerhet, teknologi og dokumentasjon krever større fagmiljøer og mer spesialisert kompetanse. Det er ikke lenger nok å være en solid lokalbank med gode relasjoner. Skal man være konkurransedyktig og trygg også i framtida kreves det muskler. Nettopp derfor framstår ikke denne fusjonen som totalt urimelig. 

Stor stas da det nye bankbygget i sentrum åpnet i 1987. Arkivbilde Selbyggen.

Alternativet kunne på sikt blitt langt verre: at banken en dag måtte inn i en større prosess uten lokal kontroll. Når styrene nå velger å være «frampå», handler det trolig om å forsøke å styre utviklingen mens man fortsatt har mulighet. Det er også mye positivt i signalene som gis. Alle ansatte skal med videre, og lokalkontoret i Selbu skal bestå. Verdiene skal tilbakeføres til lokalsamfunnet gjennom stiftelser, og forpliktelsen om å være en lokalbank er ifølge styrelederen i Selbu Sparebank  «urokkelig». 

Tilbakeblikk fra da daværende banksjef Steinar Moslet viste frem hvor den nye filialen i Trondheim skulle ligge. Arkivbilde: Selbyggen

Samtidig er det vanskelig å overse de lange linjene. For noen år siden ville det vært utenkelig at filialen i Tydal skulle forsvinne – den ble nylig lagt ned. Hovedkontoret i den nye sammenslåingen flyttes til Stjørdal. Det som skjer med banken er bilde på utviklingen i distrikts-Norge generelt. Det er lov å stille seg noen betimelige spørsmål om fremtiden. Selv om intensjonene er gode i 2026, hva skjer om ti eller tjue år? Det er en generell og nådeløs trend i samfunnet at ting sentraliseres.

Likevel er det viktig å holde fast ved én ting: En lokalbank handler ikke bare om hva som står på skiltet utenfor. Den handler om menneskene som jobber der, om viljen til å støtte lokalt næringsliv, frivillighet og folk som ønsker å skape noe i bygda. Hvis den nye banken klarer å bevare nettopp det, kan denne fusjonen vise seg å bli riktig – selv om mange kjenner et stikk av vemod når navnet Selbu Sparebank snart forsvinner for godt.