Bondelaget om statens tilbud:
– Det kan vi ikke akseptere 

Fredag kl. 13 la staten frem sitt tilbud i årets jordbruksoppgjør. 

I forslaget kommer det frem at tilbudet har en økonomisk ramme på 3,2 milliarder kroner, og at de vil øke inntektsmulighetene med om lag 11 prosent fra 2026 før oppgjør til 2027.

– Staten legger i dag frem et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap. Økologisk produksjon, samordning ved svangerskap og fødsel, investeringer og Nord-Norge er også tydelig prioritert, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset.

Les hele pressemeldingen fra regjeringen her. 

– Avstanden er stor

Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, sier at de nå skal lese tilbudet skikkelig før de avgjør om det er grunnlag for å gå i forhandlinger med staten.

–  Men førsteinntrykket er klart. Avstanden er stor, og tilbudet svarer ikke godt nok på det jordbruket har bedt om. Én milliard kroner er mye penger. Det merkes ute på gårdene, sier Gimming.

Han legger til: 

– Skal vi produsere mer mat i Norge, må inntektsforskjellene minskes. Med statens forslag går det for sakte å løfte inntekten til dem som ligger lavest, og som utnytter gras og beiteressursene våre. Det er hele kjernen i dette oppgjøret. 

– Et oppgjør som bare ser bedre ut i gjennomsnitt, holder ikke. Flere produksjoner og områder har svak økonomi. De som ligger lavest, må løftes mest. Det skjer ikke i dette tilbudet, sier Gimming.

Innfrir ikke ambisjonene

Stortinget har satt mål om økt selvforsyning, sterkere beredskap og bedre inntektsmuligheter for bøndene. Norges Bondelag mener statens tilbud må vurderes mot disse målene.

- Stortinget har bedt om mer norsk mat og bedre beredskap. Det skjer ikke i dokumenter og taler. Det skjer på gårdene. Da må bonden ha økonomi til å drive videre, investere og satse, sier Gimming.

Han mener staten ikke tar inn over seg alvoret for norsk matproduksjon.

- Verden er urolig, og kostnadene er høye og uforutsigbare. Tilgangen på viktige varer kan endre seg raskt. Da holder det ikke med et tilbud som gjør bøndene mer usikre. Uten aktive bønder, ingen beredskap. Skal Norge produsere mer mat på egne ressurser, må bøndene ha økonomi til å gjøre jobben. Så enkelt er det, sier Gimming.

Også noe positivt 

Regjeringen opplyser at de vil fjerne all samordning ved svangerskap og fødsel. Dette er et viktig grep for unge bønder, poengterer de; det innebærer at bønder som får barn kan få ytelser fra NAV samtidig som de får støtte gjennom velferdsordningene for å leie inn arbeidshjelp på gården uten avkortning. I dag trekkes inntekter bonden har utenfor gården fra når tilskuddet beregnes. Dette har vært et viktig krav fra jordbrukets side over år og nå foreslår staten å fjerne all samordning ved svangerskap og fødsel. Endringen vil gjelde for alle typer inntekt, inkludert ytelser for næringsinntekt.

Bondelagt ser positivt på dette. 

– Dette er et viktig gjennombrudd i en sak vi har jobbet med i mange år. Bedre velferdsordninger betyr mye for bønder, og det er bra det endelig tas grep, sier Gimming.

Samtidig understreker han at dette ikke endrer hovedbildet.

– Samordning er viktig. Men det veier ikke opp for at inntektsgapet ikke tettes, og at de som ligger lavest ikke løftes nok, sier Gimming.