Sterkt møte med Marthe

Som helsearbeider blant flyktninger i Midtøsten og i Hellas, har Marthe Valle sett den ytterste, menneskelige nød på nært hold. I helga var hun i Selbu for å fortelle om opplevelsene sine til elevene ved Peder Morset Folkehøgskole.

Kun med sin egen stemme og et enkelt piano, formidlet artisten, solidaritetsarbeideren og sykepleieren sterke vitnesbyrd gjennom historiefortelling og sanginnslag. Egne erfaringer i fra feltarbeid var hovedtemaet i foredraget som tydeligvis traff de unge tilhørerne midt i hjertet. «Kjempeinteressant å høre på», «veldig lærerikt», «vi har de samme verdiene», «utrolig fine sangtekster» og «kom hit oftere», var noen av reaksjonene fra ungdommene.

Forpliktet

Marthe har viet mye av livet sitt til frivillig hjelpearbeid blant mennesker på flukt i de siste årene, og hun har et brennende engasjement for saken.

-Det er 80 millioner flyktninger i verden. Vi kan ikke lukke døra. Å være født med et norsk pass er tilfeldighet og flaks. Jeg har ikke gjort noe selv for å fortjene det passet. Min motivasjon for solidaritetsarbeidet, er den friheten og de mulighetene og rettighetene som det passet gir meg. Det forplikter meg til å dele, og det forplikter meg til å ta stilling. Jeg har et moralsk ansvar til å stå opp, og til å hjelpe når andre mennesker lider, sa hun.  

Felles verdier

En viktig del av Marthes solidaritetsarbeid er å fortelle verden om forholdene i flyktningeleirene. Hun har snakket i ulike aviser, på radio og i TV-programmet Lindmo, og hun holder foredrag. Olaug Dyrdal, som er ledende vernepleier ved Peder Morset Folkehøgskole, har fulgt Marthe på sosiale medier i flere år og er opptatt av hennes engasjement som solidaritetsarbeider.

-Jeg tenkte at det ville være fint for oss her på skolen å få Marthe på besøk. Jeg har lenge jobbet aktivt for å få henne hit, men på grunn av strenge smitteverntiltak har det ikke vært mulig. Vi har hatt lite eksterne folk inn på skolen, men nå ble det endelig en åpning for å kunne ta imot Marthe, forteller Olaug, som ble grepet av de sterke beretningene, og som takket Marthe varmt for å ha delt sine opplevelser.

-Takk for at du tok oss med på denne reisen. Du har spilt på hele følelsesregisteret vårt. Vi har kjent på raseri, fortvilelse, håpløshet, glede og kjærlighet. Det har vært litt tunge, vanskelige tema, og det har gjort noe med oss. Vi skal ta det med i hjertene våre og fortsette å bry oss. Grunnverdiene på Peder Morset Folkehøgskole er likeverd, inkludering, mangfold og fellesskap, og det er lett å dra paralleller ifra oss og til det solidaritetsarbeidet som du gjør, sa Olaug.

Marthe var glad for den gode responsen, og hun understreket hvor spesielt det var å holde foredrag ved Peder Morset Folkehøgskole.

-Det er veldig fint å komme til et sted som er opptatt av disse verdiene i praksis. Kuren mot et kaldere samfunn er slike steder som Peder Morset Folkehøgskole. Jeg har møtt lydhøre ungdommer og engasjerte voksne. Jeg ville ha vært stolt over å gå på denne skolen som viderefører ideene i fra Morsetfamilien.

Hatretorikk

I foredraget etterlyste Marthe en mer medmenneskelig flyktningepolitikk, og hun advarte mot en fremvoksende, hatsk retorikk i Europa. Det samme skjedde på1930-tallet, med en fiendtlig hets mot jøder og andre folkegrupper, påpekte hun.

-Retorikken angående flyktninger har forverret seg. Det er skummelt. Hvis vi gradvis dehumaniserer mennesekegrupper, godtar vi gradvis at de skal ha dårligere kår enn oss. Vi må være på vakt. Hvis noe blir gjentatt ofte nok, blir vi vant til det og slutter å reagere. Noen må stå opp for de gode verdiene. Det er viktig.

Lykke

Marthe er utdannet som psykiatrisk sykepleier og har jobbet innen rusomsorgen i Bergen, der hun er bosatt. I foredraget fortalte hun litt om et omfattende forskningsprosjekt blant ungdommer, om hva som gir en varig lykkefølelse.

-Noen fikk penger, noen fikk materielle ting og noen fikk reiser, blant mye annet. Ut ifra forskningsmaterialet var det en ting som klart utpekte seg, og som viste seg å vare lengst. Det er å gjøre noe for hverandre. Da flytter vi fokus i fra våre egne tanker, og over på et annet menneske. Vi mennesker henger sammen med hverandre. Ingen er alene. Det er de samme tingene vi alle trenger, og det er fellesskapet som betyr noe.

Tilknytning til Selbu

Marthe, som opprinnelig er fra Harstad, er på ingen måte ukjent med Selbu. Hun tar stadig turer hit for å besøke mamma Anne Lise Valle, på Bakneset. Marthe bodde her også selv i en toårs periode i fra 2007, og jobbet som avløser på flere gårder før hun flyttet videre til Bergen. Den allsidige og modige damen synes det er veldig fint i Selbu, og i helga var datteren Sara på 12 år med som reisefølge.

-Hun liker hester og er glad i å ri, og i Selbu har hun mulighet for det. Jeg red mye selv da jeg bodde her. Selbu er et flott sted på mange måter, og jeg synes det er tragisk at asylmottaket ble lagt ned. Mottaket fungerte jo så bra, og mange i bygda bidro til det. At mottak blir lagt ned, gjenspeiler ikke situasjonen i verden, sukker hun.    

Koronastopp

Siden pandemien brøt ut for fullt i fjor vinter, har det vært umulig å drive med solidaritetsarbeid utenfor landegrensene. Dermed har Marthe fått en pause, og det er på godt og vondt, medgir hun.

-Mentalt sett tror jeg at det har vært bra for meg. Det ligger jo så langt fremme i bevisstheten. Men jeg har kjent mye på at jeg burde dra ut. Sannsynligvis får jeg vaksine til sommeren og da kan jeg reise igjen. Den siste turen jeg hadde var på vinteren 2020, like før verden stengte ned. Jeg var sammen med TV 2, som skulle lage en dokumentar om flyktningeleiren Moria, på den greske øya Lesbos. Situasjonen der er helt absurd og fryktelig, og det er solidaritetsarbeidet som holder menneskene i live. På et tidspunkt tenkte vi, når kommer de ansvarlige? Det er sterke inntrykk, men man gjør det man kan.