Her skal de flytte en elv

I 1941-42 ble Slindelva lagt i nytt løp mot utløpet i Selbusjøen. Nå skal den legges tilbake til sitt opprinnelige elveløp.

Hvorfor elveløpet ble lagt om i krigsårene hersker det usikkerhet om. Noen mener det har med forebygging mot erosjon etter kraftutbygginga i Slindelva. Denne teorien trekkes imidlertid i tvil av andre, som mener det var et tiltak for å lette tømmerfløtinga. Tømmeret la seg gjerne til i elveslyngene gjennom Fitjan, der det nå er fuglefredningsområde. Det som er på det rene er at mye av jobben ble gjort som arbeidstiltak under 2. verdenskrig, og at arbeidet ble gjort med håndmakt, helt uten maskiner.

Vil gjenskape sjelden elvetype

-Vi vil gjenskape en meandrende elvetype, som er sjelden. Et av målene er å få tilbake arter som har vært her før. Det gjelder insekter og vannlevende dyr, som igjen er føde for andre arter. Det handler også om å redusere gytemuligheter for gjedde, samtidig som det blir bedre beiteområder for ørret, sier Carina Ulsund, seniorrådgiver i Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Når vannstanden i Selbusjøen er høy, er det perfekte gytemuligheter for gjedde. Gjedda vil ha gressbevokste gyteområder, slik det er her. Nå skal disse erstattes av sandbunn og mer strøm i vannet, noe som igjen gir bedre beiteforhold for ørret. Vi skal skape 1100 meter med bedre oppveksthabitat for ørret, sier Arne Jørgen Kjøsnes, senioringeniør i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

Det er Statsforvalteren som er tiltakshaver, mens NVE bidrar med teknisk kompetanse.

-Prosjektet har høy prioritet hos NVE, og Miljødirektoratet bidrar med økonomiske midler for å få det gjennomført. Målet er å bli ferdig med arbeidet våren 2023, sier Ulsund.

Ikke til ulempe for noen

Arbeidet med å gjenskape det gamle elveløpet skal gjøres uten at det skal medføre ulemper for noen.

-Det er mange grunneiere i området, og alle er positive til tiltaket. Vi jobber i stor grad i et fuglefredningsområde, og det betyr at vi må gjøre det som kan gjøres nå før 1. mai. Da begynner hekketiden for mange fulglearter, sier Ulsund.

– Statkraft, som også er grunneier langs elva, har også vært velvillige til å gi tillatelse til prosjektet. Vi mener at det som nå gjøres heller ikke vil ha noen konsekvenser for kanalen som ble gravd ut under siste verdenskrig. Det er bare en steinsatt kanal, og det har begynt å rase ned stein der. Det er også veldig lite liv i den delen av Slindelva. Det vil ikke føre til mere ras. Vi har foretatt grunnundersøkelser på den strekningen som nå skal tilbakeføres, og det er hovedsakelig sand, med litt leire noen steder. Målingene har ikke avdekket forekomster av kvikkleire. Det er også tatt prøver av massene som skal graves ut, og det ble ikke funnet noe negativt i forhold til bruk av massene til matproduksjon, sier Kjøsnes.

Store masseflyttinger

Det er tidligere drenert i området, og nå tas det ut masser. Disse skal nå ligge og tørke en stund, før de skal legges under matjorda for å heve de lavestliggende områdene av jordet som grenser til elveløpet. Totalt kan det være snakk om seks til sju tusen kubikkmeter masse som skal kjøres ut fra området, noe som sannsynligvis vil skje til vinteren.

-Det skal bli et rolig vannspeil ovom Oksbrua, en gammel gangbru, som går over det gamle elveløpet. Det skal tas ut noen masser ovom brua, men mest nedstrøms brua. Deretter skal bunnen i elveløpet skrå jevnt ned til samløpet med det eksisterende utløpet. Vi må ta det jevnt nedover, slik at vi unngår at vannet har for stor fart når det kommer til samløpet. Vi vil unngå at vannet fra det omlagte elveløpet skal grave ut eksisterende løp. Noe av det gamle elveløpet skal steinsettes, men på en mest mulig naturlig måte. Vi vil prøve å unngå at elva tar med seg sand, sier Kjøsnes.

Positivt å få elva på plass igjen

Odd Kjøsnes er største grunneier i området som berøres. Han ser heller ikke store ulemper med prosjektet.

-Jeg var ikke negativ i utgangspunktet, men har måttet ta stilling til en del ting underveis i planleggingen. Det viktigste er at det ikke blir dårligere muligheter til å bruke arealet. Jeg har lagt fram synspunkter underveis, og vi har blitt enige, sier Odd Kjøsnes.

Han er også positiv til å få elva tilbake til det gamle elveløpet.

-Det er positivt at vi får elva på plass igjen. Det gamle elveløpet har blitt en sump som var i ferd med å gro igjen, og det var utrivelig. Som gutt fisket jeg i det gamle elveløpet, men nå er det grodd igjen, sier Odd Kjøsnes.

Han er fornøyd med at oppgravde masser blir brukt til å bedre forholdene på jordet.

-Etter den siste vilkårsrevisjonen for Selbusjøen ble det høyere sommervannstand, og de lavestliggende delene av dyrkajorda har delvis stått under vann, og det har også vært utfordringer med isbrann. Nå vil de bruke mye av massene som graves ut til å heve jordet. Det er positivt, og adkomstveien som er bygget blir også liggende og kan brukes som landbruksvei. En del anleggstrafikk blir det en tid fremover, men jeg ser ikke store ulemper i utgangspunktet, sier Odd Kjøsnes.

Positive erfaringer i Fitjan

Ulsund ledet tidligere arbeidet med restaureringen av fuglefredningsområdet i Fitjan, og det var mens arbeidet der pågikk at de begynte å tenke på restaurering av elveløpet.

-Vi driver med å gjenskape trua natur og øke det biologiske mangfoldet. Da ville det være en naturlig fortsettelse å restaurere den trua elveslynga som gikk her før. Prosjektet har nå vært under planlegging et par år, og selve gravingen startet nå i år, sier Ulsund.

Når det gjelder restaureringen av fuglefredningsområdet, så var det vellykket.

-Det er registrert mange fuglearter som er kommet tilbake etter at de var borte fra området i mange år. Dette er arter som var her før, sier Ulsund.

Dette støttes også av ornitologer som er glade for resultatene som er oppnådd.

Mer attraktivt rekreasjonsområde

Fitjan og nærliggende områder har gjennom lange tider vært et mye brukt tur- og rekreasjonsområde. Etter dette mener Ulsund og Kjøsnes at det skal bli enda mer attraktivt.

-Det skal bygges en terskel som skal lede vannet inn i det restaurerte elveløpet. Det vil bli en dykket terskel, slik at det kan kjøres med båt over den når sjøen er full. Dessuten skal Oksbrua heves slik at det kan passere båter under den. Brua skal gjenoppbygges, og helst mest mulig likt den opprinnelige brua. Tilgangen til området vil bli som før, og brua som idrettslaget bygde vil også bli liggende som før, sier Kjøsnes.

Som 40 meter vei

Prosjektet som nå gjennomføres vil naturlig nok koste en del, men i følge Kjøsnes er det ikke avskrekkende kostnader.

-Jeg pleier å si at dette koster i underkant av hva det koster å bygge 40 meter med firefelts motorvei, sier Kjøsnes.

-Dessuten er målsettingen at vi skal restaurere like mye natur som vi ødelegger, og da er dette et godt prosjekt, sier Carina Ulsund.

-Det er dessuten mye lokal arbeidskraft inne. Arn Olav Kjøsnes i Kjøsnes Maskin har hatt oppdrag her, og nå er Kyllo Maskin AS her med gravemaskin, i tillegg til at de har bygd adkomstvei, så det blir en del penger igjen i bygda, sier Arne Jørgen Kjøsnes.