– Fordelen er at du kjører dyra dit det er mat

Fagdagen var en del av et seterprosjekt som Nasjonalt senter for fjellandbruk gjennomfører i samarbeid med NIBIO, Norges Vel, TINE, Norsk landbruksrådgivning og Norsk seterkultur. Prosjektet har fått fjellandbruksmidler for perioden 2025-2027, og målet er å bidra til å styrke seterbrukernes økonomi og kompetanse.

– Vi ønsker å sette fokus på seterdrifta og stimulere til at de som driver med setring fortsetter, sier rådgiver Jenny Heggvold i Nasjonalt senter for fjellandbruk.

På fagdagen fikk deltakerne blant annet høre om målretta beiteplanlegging, dyrestell, melkekvalitet og drenering av dyrkajord. Deltakerne var både lokale interesserte og tilreisende. Blant annet kom det en maxitaxi fra Meråker.

Færre setre

Heggvold peker på at utviklinga i norsk landbruk har ført til kraftig nedgang i antall setre.

– I 1850 var det rundt 100 000 setre i Norge, mens i 2025 var det 721 fellessetrer og enkeltsetrer, enten med kyr eller med geiter. Det har gått drastisk nedover, men samtidig har også antall melkeprodusenter gått drastisk ned, så det er en viktig del av bildet, sier Heggvold.

Hun mener seterdrifta har flere fordeler, både økonomisk og miljømessig.

– Transhumans er et internasjonalt begrep for å flytte dyra dit maten er. Det er en bærekraftig og miljøvennlig ressursutnytting at dyra beiter gratis på setra, framfor at man kjører fôret med traktor hjem til gården, sier Heggvold.

Får frigjort tid

Ann-Ingeborg Johnsen og Knut Arild Græsli driver Per-Hansagarden i Græsli, som er en av de tre gårdene som i dag er med på Tydal fellesseter.

Johnsen trekker fram flere fordeler med å ha dyra på fellesseter.

– Fordelen med å ha dyra på fellesseter er at du kjører dyra dit det er mat, og i tillegg får du omdisponert tid, slik at du kan fokusere på slått og få litt fri, sier Johnsen.

Fellessetra har beite på begge sider av fv. 705, og derfor er det nødvendig å flytte kyrne over vegen. Trafikkbildet er helt annerledes i dag enn da seterdrifta starta på 1970-tallet, og Johnsen forteller at det går bra så lenge bilistene er oppmerksomme på skilting og viser hensyn.

Hun forteller at bøndene har et godt samarbeid på fellessetra.

Starta med tolv bønder

Tydal fellesseter var den første fellessetra som ble etablert i Tydal. Arbeidet med å opprette den startet for alvor på nyåret 1968. Første driftssommer med melkekyr var 1970 eller 1971.

Da var det tolv bønder som var med på setra.

Siden den gang har antall melkeprodusenter gått ned, noe som også førte til færre brukere ved setra. Etter tusenårsskiftet har alle melkeprodusentene i Tydal investert i melkerobot, og det er en av grunnene til at mange har sluttet med fellesseter.

I dag er det kun tre melkeprodusenter som fortsatt er med på Tydal fellesseter.

Likevel er det omtrent samme antall kyr ved setra i dag som det var ved oppstarten for snart 60 år siden. I sommer har mellom 80 og 90 melkekyr "feriert" ved fellessetra, der de har beitet på 230 mål dyrkajord.

Robot hjemme – seterdrift likevel

– Mange melkebønder har investert i melkerobot hjemme på gården og ønsker gjerne å maksimere fordelene med det. Hvordan påvirkes seterdrifta av dette?

– Vi ser at antall setre har gått drastisk nedover over tid. Det handler både om at det er færre som driver med melkeproduksjon og om at flere slutter med setring når roboten kommer til gårds. Løsninga må tilpasses den enkelte gården, men det er artig å vise fram at det går an å fortsette seterdrift selv om man har robot hjemme. Her ved Tydal fellesseter har alle tre brukene robot hjemme, men de ser at det likevel er nyttig å utnytte fôrressursen som er på setra, sier Heggvold.

Flytter kyrne hjem

Sommeren ved fellessetra er nå slutt. Onsdag skal kyrne flyttes hjem igjen.

– Ungdyra er fortsatt på utmarksbeite, så fjøset blir ikke fullt. Men etter hvert begynner kalvinga, og da er hverdagen i gang igjen, sier Ann-Ingeborg Johnsen.

Hjemme på gården har hun dessuten et eget ysteri og et selvbetjent utsalg like ved fylkesvegen.

– Vi skal bytte ystekar, slik at det blir mer effektivt og får større kapasitet, forteller Johnsen.

– Er det mange som er innom gårdsutsalget Græslibua?

– Ja, i sommer har det vært veldig mye besøk. Ekstra artig er det at Maja Horven har hatt seterprodukter fra Vollavollen, og disse har knapt stått ett døgn før de er blitt borte. I tillegg har vi også kjøttprodukter som vi har laget selv, og dette har også gått unna.