– Jeg tror mange er vant til at det skal skje noe hele tiden

De ferske Pisa-resultatene viser at Norge nå ligger under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Tilbakegangen siden 2015 har vært betydelig. Hele 34 prosent av elevene regnes nå som lavpresterende i lesing – blant guttene er tallet 41 prosent.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun betegner resultatene som «svært alvorlige». Hun sier at tallene bekrefter en utvikling de har sett over lang tid.

– Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste 10 årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sa kunnskapsministeren tidligere i september.

Scrolling trumfer fysiske bøker

I hovedrapporten for Pisa 2025, skriver OECD at økt digitalisering, mer skjermtid og mindre lystlesing har sammenfalt med svakere leseferdigheter. Lærere Utdanningsnytt har snakket med, peker på det samme. 

Selbyggen tok turen til Selbu ungdomsskole for å snakke med et knippe elever. Hva tenker de om resultatene? Hva må til for å snu utviklingen?

9. og 10-klassingene Julie Uthus, Lucy Elvevold Skotte, Ingeborg Winther Garberg og Sitré Troseth sitter alle i elevrådet. De synes det er vanskelig å si noe bastant om hvorfor norske elever presterer dårligere i lesing og matematikk enn tidligere, men de har noen tanker om den digitale verdenen de lever i. Denne digitale verdenen finnes ikke bare på fritiden, men også på skolen. 

Elevene forteller at ganske mange av læringsverktøyene de benytter, er skjermbasert.

– Vi har hyllebøker og fagbøker, men også ganske mye som er på nettbrett, sier elevene. 

Dette, kombinert med at mye av fritiden brukes på skjerm, kan ha negative konsekvenser for læringen, tror de. 

– Når mye er digitalt vil kanskje folk heller spille, se TV eller scrolle på telefonen i stedet for å lese. Jeg tror at folk er vant til at det skjer noe hele tida, og at det går for sakte når man leser bøker. Det er mer variasjon når man scroller på skjerm, forteller de fire ungdomsskole-jentene. 

– Blir litt bekymra

Det de peker på, er ikke ukjent tematikk for Elin Skrødal. Rektoren på Selbu ungdomsskole forteller at dette er et stort og viktig tema som jevnlig blir drøftet på skolen. 

– Resultatene overrasker meg ikke. Dette er problemstillinger vi snakker om jevnlig her på skolen. Ikke bare på bakgrunn av Pisa-tallene, men fordi vi har sett en nedadgående utvikling over tid. 

– Blir du bekymret? 

– Jeg er litt bekymret, særlig over leseferdighetene, sier Skrødal. 

– Tallene for matematikk har også gått ned?

– Ja, og matematikken er jo det faget som du får utslag i fortest hvis du sliter med konsentrasjon.

– Kan bli veldig utfordrende 

Rektoren tror nemlig nedgangen i resultatene kan henge sammen med en generell nedgang i konsentrasjon og utholdenhet blant elevene.

– Elevene i vår digitale verden er vant til å få umiddelbar respons hele tida, så det å gå løs på en oppgave du vet du må holde på med en stund – og der du ikke vet om du har gjort riktig eller galt med en gang – kan bli veldig utfordrende for mange. 

Tror kunnskapen har flyttet seg 

Selv om funnene bekymrer rektoren, er hun samtidig opptatt av å ikke svartmale situasjonen. 

– Dagens ungdom er jo også bedre på en del ting. Hvis de skulle brukt telefonen for å finne ut av ting, hadde de kanskje slått oss ned i støvlene. Vi må ikke glemme det heller. 

– Men slikt testes ikke på prøvene? 

– Nei, det testes ikke, sier Skrødal og understreker: 

– Jeg tror ikke at ungdommene har en mindre kunnskap- eller ferdighetsbase enn før, men de kan litt andre ting. Også er det på en måte ikke de «skolske» tingene vi gjerne vil at de skal kunne. 

Tilpasses til en moderne hjerne

Elevene Selbyggen snakker med mener flere fysiske bøker kan være positivt for læringen. 

– Men da tenker jeg at det kan være lurt å ha bøker som kanskje er mer interessante for dagens ungdom. Mange syntes bøkene vi har nå er kjedelige, sier de. 

De har også et annet forslag. 

– Kanskje er det også en idé å fordele leseøktene utover uka, slik at man leser oftere, men i kortere sekvenser. 

Pandemi-effekt?

På spørsmål om hva som ellers kan ha bidratt til resultatnedgangen, peker Lucy Elvevold Skotte på koronapandemien som en mulig forklaring. Hun mener pandemien kan ha påvirket elevenes vaner og forutsetninger, og dermed være en del av forklaringen på at resultatene nå er svakere enn i Pisa-undersøkelsen fra 2022.

– Mange var mer hjemme og hadde mer ledig tid enn vi har nå. I dag går mer tid til venner, trening og andre aktiviteter, og kanskje blir det mindre tid til å sette seg ned med en bok. Kanskje kan det være én forklaring på nedgangen.

Jobber mye med disse ferdighetene

Under en Pisa-test testes elevene i både lesing, matematikk og naturfag. Resultatene bygger på prøver gjennomført av et representativt utvalg 15-åringer. Rektor Elin Skrødal har ikke sett en Pisa-test selv, for Selbu ungdomsskole har ikke vært trukket ut til å delta. Men testen har likhetstrekk med nasjonale prøver, som flere grunnskoletrinn tar hver høst. Når leseferdighetene kartlegges, må elevene blant annet vise at de kan finne informasjon i en tekst, tolke informasjonen og reflektere rundt det de leser.

Dette er ferdigheter det jobbes mye med på Selbu ungdomsskole, ifølge rektoren. 

– Lesing er en grunnleggende ferdighet som du trenger i alle fag. Derfor trener vi mye på hvordan elevene kan angripe både vanlige tekster, sammensatte tekster med bilder og tabeller, og digitale tekster som kan inneholde både tekst, film og bilder. Vi prøver også å øve dem i å holde konsentrasjonen over tid og vise at litt ekstra innsats faktisk kan gi et betydelig bedre resultat.

Har tatt skjermgrep

Skrødal kan fortelle at skolen har tatt skjermgrep den siste tiden. 

– Vi har redusert bruken av nettbrett, og økt bruken av fysiske lærebøker. Dette er på bakgrunn av ønsker fra både lærere og elever, sier Skrødal og begrunner: 

– Det kan være krevende å jobbe på iPad eller PC når elevene hele tiden må veksle mellom flere ting. Kanskje skal de finne informasjon på et nettsted, lese oppgaven et annet sted, sjekke vurderingskriterier et tredje sted og skrive svaret et fjerde. Det krever mye energi bare å holde oversikten, og da kan det bli mindre kapasitet igjen til selve fagarbeidet. Med en bok eller et ark foran seg slipper de å sjonglere like mye mellom ulike vinduer og skjermbilder.

– Må ikke svinge pendelen helt tilbake

Til tross for at skolen har redusert skjermbruken, er det uaktuelt å ta den helt vekk. 

– Det er verken mulig eller ønskelig å kutte ut skjerm helt. Elevene skal lære seg digitale ferdigheter, og det er mange ting som fungerer veldig godt på nettbrett og PC. Vi må ikke svinge pendelen helt tilbake og tenke at alt som skjer på skjerm er negativt. Men vi ser nok at skjermen i perioder har fått litt for stor plass, erkjenner rektoren.

Det er slett ikke unikt for Selbu. 

– Skolene blir også påvirket av trender og av hva forskningen til enhver tid peker på. En periode var det stort fokus på digitale oppgaver der elevene fikk umiddelbar respons, og det var gode grunner til å gjøre dette ifølge forskning. Men når vi har brukt mye av det over tid, ser vi samtidig at noe annet kan ha gått tapt. Derfor handler det først og fremst om å finne den rette balansen – å bruke skjerm på riktig måte, til riktig tid og i riktig mengde, sier Skrødal og legger til: 

– Hos oss har vi derfor blitt mer bevisste på å bruke bøker og la elevene skrive for hånd. Bare i år tror jeg faktisk vi har delt ut rundt fire ganger så mange skrivebøker som i fjor.

Om det gir resultater er for tidlig å si. 

– Slik er det i denne bransjen. Du ser ikke nødvendigvis resultatet med en gang. Men det er jo det vi prøver å lære elevene også; noen ganger må man tørre å holde på med ting over tid for å se resultater, avslutter rektoren.