Kaller barnehageprosessen «råtten»:
– Vi føler at Selbu kommune vil kvitte seg med Draksten
Selbyggen fikk møte seks drakstinger og høre deres synspunkter på barnehagesaken og hvilke konsekvenser nedleggelsen får for grenda. Det som raskt ble klart er at de slett ikke har gitt opp å redde barnehagen.
Publisert
– Først og fremst handler dette om grendas fremtid. Vi mister et kommunalt tilbud og en viktig del av det som skal til for å opprettholde og videreutvikle grenda, sier Odd Fagervold.
Legges ned neste år
Like før jul i fjor vedtok kommunestyret at Dragsten barnehage legges ned høsten 2027. Samtidig besluttet de at dersom det innen 1. oktober 2026 ikke var etablert et alternativt barnehagetilbud i Dragsten med oppstart til barnehageåret 2027/28, skulle Selbu kommune inngå av avtale med Trondheim kommune for å tilby et barnehagetilbud til barna i Dragsten.
Tidligere i høst ble det kjent at foreldregruppa i Draksten har gitt opp arbeidet med å danne en foreldreeid, samisk barnehage i grenda.
Det betyr imidlertid ikke at innbyggerne i Draksten anser kampen som tapt. Nå viser det seg at de vil kjempe for å beholde dagens barnehage.
Karer i 50-årene med hund
Nylig tok Selbyggen turen til grenda og møtte seks innbyggere med høy grad av kampvilje.
– Kommunen mister en kjøpergruppe dersom de ikke klarer å opprettholde barnehagen. Det burde ikke være interessant for kommunen å bare få karer i 50-årene med en hund til å flytte hit, sier Terje Andersen.
Både han, Odd Fagervold, Ove Stamnes og Bjørn Minde har bodd i grenda siden 80-tallet. De må i så måte kunne omtales som Draksten-veteraner.
Nå retter de krass kritikk mot Selbu kommune.
Mener kommunen går glipp av inntekter
For innbyggerne i Draksten er det viktig å få frem at grenda ikke bare er en utgift, men at de også genererer inntekter til kommunen.
– I Selbu har de tilsynelatende ikke forstått at overføringene fra staten er innbyggerrelaterte. Jeg tror ikke de ser hva de ville gått glipp av dersom de hadde mistet de 100 innbyggerne her. Det er snakk om mange millioner i statlige overføringer. For oss er det ikke noe mål i seg selv å bruke opp pengene vi genererer. Vi kan godt subsidiere tilbud i Selbu, men da må det forutsette at medmenneskeligheten eksisterer i Selbu, og at de ser at vi trenger en barnehage. Jeg tenker først og fremst på ungdommen, sier Andersen.
I dag går det fem barn i barnehagen. Neste år ser tallet ut til å bli syv.
– Selv om tallet er lavt, er det en stor prosentvis økning, påpeker Fagervold.
Barnas beste
John Kenneth Helgemo har tidligere hatt barn i barnehagen. Nå går de på skolen, men engasjementet for barnehagen står likevel sterkt. Helgemo mener en nedleggelse slett ikke er til barnas beste.
– Hvis man kun skal tenke på barnas beste, er det beste for barna å være i barnehagen her. Det er litt bittert at barnehagen blir lagt ned med bakgrunn i argumentasjonen om barnas beste. Vi som har hatt ungene våre her, ser at de har et fantastisk tilbud.
Reisetiden barna vil få fra og med neste høst, er dramatisk, mener Fagervold. Det er nemlig i Trondheim barna vil få barnehageplass. Hvilken barnehage de ender opp i, er foreløpig ikke kjent.
– I realiteten innebærer nedleggelsen at foreldre med barn i barnehagen må hive ungene i bilen halv seks om morgenen. Per nå er det ingen som vet hvor de havner. De skal spennes fast og sitte i bilen i til sammen én time fram og tilbake. Vi har en lest en forskningsrapport som sier at det ikke er bra. Å sitte fastspent i bil i den alderen er noe som må begrenses så mye som mulig, sier Fagervold.
– Men det er jo et ubestridt faktum at noen faktisk har valgt å ha barna sine i barnehage i Trondheim allerede?
– Noen har valgt andre barnehager fordi det passer best med rutinene deres. Noen har også angret. Sånn er det alltid. Folk må jo få velge selv, svarer John Kenneth Helgemo.
Kritikk av prosessen
Noe av det de seks vi prater med er samstemte om, er at prosessen som førte til nedleggelse er kritikkverdig. De savner blant annet et referat fra folkemøtet som var i flerbrukshuset i fjor høst. Under møtet benyttet mange av innbyggerne muligheten til å formidle hvor viktig barnehagen er for grenda.
– Det var snakk om å evaluere barnehagetilbudet, men det finnes ikke noe referat fra det møtet. Møtet endte opp med å handle om barnehagens være eller ikke være, sier Fagervold.
John Kenneth Helgemo kaller prosessen «råtten», og får støtte av de andre i rommet. Fagervold sier de savner en konsekvensutredning av nedleggelsen.
– Det har vært veldig viktig for oss. Dette er snakk om familier med behov. Nå vurderer noen om de skal flytte. Jeg synes det er tragisk at det skal være slik, og at vi blir behandlet på denne måten av administrasjonen, sier Fagervold.
– Skjemmes over å være selbygg
Terje Andersen, som vokste opp i Øverbygda, blir tydelig opprørt under samtalen. Han rister på hodet.
– Jeg skjemmes over å være selbygg. Det må jeg innrømme. Jeg får frysninger når jeg tenker på den manglende medmenneskeligheten.
Bjørn Minde trekker fram Draksten i et historisk perspektiv.
– Vi som har bodd her lenge, kan se tilbake på hvordan det har vært. Vi har aldri blitt godtatt i bygda. Da vi startet byggefeltet, var det folk fra byen som flyttet hit. Det har hengt ved oss hele veien, mener han.
Helgemo følger opp:
– Vi føler at kommunen egentlig bare har lyst til kvitte seg med Draksten.
– Noe som skurrer
Da kommunestyret vedtok nedleggelse, var det etter en faglig anbefaling fra oppvekstsjef Hilde Kriens. I forkant hadde hun utarbeidet en rapport. Gjengen Selbyggen snakker med mener rapporten inneholder feil.
– Det vises blant annet til en forskningsrapport, men det er bare et lite utdrag som er tatt med, som liksom skal støtte konklusjonen. Vi ringte forskerne, og de sa at dette var tatt ut av kontekst. Likevel er det denne forskningen hun støtter seg på. Når noe slikt står i en rapport som sendes ut til det politiske systemet, og opplysningene er feil, er det noe som skurrer, sier Helgemo.
Framtiden til barnehagebygget
Bygget barnehagen holder til i, er også grendas samlingssted. I sokkelen er det nemlig et lokale som på mange måter kan beskrives som et samfunnshus. Det er Selbu kommune som eier bygget, men ved en nedleggelse er byggets fremtid høyst usikker.
– Det er et bygg som er et gode for innbyggerne. Gjengen som sitter her nå har bygd det opp på dugnad, med over 4.000 dugnadstimer. Nå vet vi ikke hva som vil skje med det, sier Helgemo.
– Velforeninga har snakket med kommunen, som har gitt tydelige signaler om at de ikke kan bli sittende med bygget. Det er fryktelig rart at de ikke har sett på hvordan kostnadene kan reduseres. Det finnes muligheter for å spare penger, sier han.
– Må da gå an å dementere et slikt rykte
Økonomi, inntekter og utgifter er temaer vi stadig vender tilbake til under intervjuet.
– Nedleggelsen får ikke bare konsekvenser for Draksten, men også for inntektene til kommunen. Det er småbarnsfamiliene kommunen får mest igjen for, sier Andersen.
Det han snakker om da, er det statsoverførte tilskuddet kommunen får for sine innbyggere. Andersen gjør også et poeng ut av at kommunen har relativt få utgifter knyttet til eldre i Draksten, da mange eldre flytter til sine respektive hjemkommuner (som i de fleste tilfeller ikke er Selbu kommune) når de etter hvert får behov for kommunale pleietjenester.
Ove Stamnes legger til:
– Det går rykter om hvor kostbart Draksten er for kommunen. Det må da gå an å dementere et slikt rykte, for det er jo ikke tilfelle.
Han har også en annen bekymring:
– Det har mye å si for husprisene at det finnes barnehage her, dersom man skal selge boligen sin.
Vil sikre driften i fem år
Så hva er planen nå? Barnehagen er vedtatt nedlagt fra neste høst. De vi prater med nekter å gi opp.
– Søknadsfristen for barnehageplass er 1. februar. Derfor må vi jobbe for å få et nytt vedtak. Det er målet vårt nå: Å sikre driften i minst fem år. Da får vi se om det skjer noe med tomter og hus, og om noen andre sitter med planer om å få flere unger. Hvis det ikke har skjedd noe med utviklingen her etter fem år, så greit. Da får vi ta det derfra, sier Fagervold.
Mener noe har skjedd med grenda
For John Kenneth Helgemo og hans sambygdinger har barnehagesaken vært en belastning det siste året. Helgemo mener noe har skjedd med grenda.
– Jeg kjenner på en bitterhet. Denne saken ligger som en mørk sky over Draksten, sier Helgemo og forklarer:
– Vi er blitt litt mer splittet. Vi er ikke uvenner, men det kommer færre folk når vi arrangerer noe. Det er mindre dugnadsvilje blant folk.
– På grunn av denne saken?
De andre rundt bordet nikker.
– Det har lagt en demper på alt, sier Andersen.
– Naboen min sa at det er best å bare flytte, for Selbu vil vel ikke ha oss likevel, sier Helgemo.
Odd Fagervold synes det er trist å høre.
– Når vi sitter igjen med den følelsen, er det ikke bra, vet du. Da har de gjort en dårlig jobb, både politisk og administrativt, mener han.
– Er ikke noe hvis
Selbyggen er i ferd avrunde intervjuet med et siste spørsmål, men blir avbrutt fordi Andersen ikke er enig i premisset i spørsmålet. Spørsmålet var:
– Hvis dere mot formodning skulle lykkes med å redde barnehagen fra nedleggelse, hva skal til for at deres tillit til kommunen gjenopprettes?
– Det er ikke noe hvis. De er nødt til å endre denne avgjørelsen. Så enkelt er det, sier Andersen.
Han svarer likevel på spørsmålet til slutt:
– Hvis de viser interesse for samarbeid, og ikke bare kommer hit når det er noe negativt, så kan ting bli bedre, sier Andersen før Helgemo følger opp:
– Jeg tror at vil folk her tenke «endelig tok kommunen til fornuft».
Kommunen svarer
Selbu kommune er blitt forelagt kritikken og påstandene som fremmes i denne saken. I tillegg har Selbyggen stilt noen spørsmål som oppvekstsjef Hilde Kriens svarer på.
1: Hva har Selbu kommune gjort etter at det ble kjent at foreldrene gir opp planene om privat barnehage i Draksten?
– Administrasjonen har forholdt seg til kommunestyrets vedtak og har gjennom året veiledet initiativtakerne som ønsket å etablere privat barnehage i Draksten. Da det i slutten av september ble klart at planene ikke ville bli realisert, gjenopptok vi dialogen med Trondheim kommune for å få på plass en avtale om et barnehagetilbud for barna i Draksten, i tråd med kommunestyrets vedtak. Vi har også hatt dialog med foreldrerepresentanter og tatt med oss deres innspill i det videre arbeidet.
2: Hva skal dere gjøre videre?
– Vårt fokus nå er å sikre en så god overgang som mulig for familiene som blir berørt av nedleggelsen av Dragsten barnehage. Vi har forståelse for at dette oppleves som en vanskelig endring for dem det gjelder. Foreldrene vil få nærmere informasjon om søknadsprosessen og overgangen til barnehagetilbud i Trondheim kommune på et foreldremøte i slutten av november. Representanter fra Trondheim kommune vil også delta for å informere om opptak og svare på spørsmål.
3: Stemmer det at Draksten genererer 11 millioner i årlige inntekter?
– Kommunens inntekter forvaltes som en del av en samlet kommuneøkonomi og er ikke knyttet direkte til enkeltgrender eller tjenester. Midlene brukes til å finansiere hele bredden av kommunale tjenester til alle innbyggerne i Selbu. Kommunen må derfor gjøre vurderinger ut fra hva som samlet sett gir et best mulig og bærekraftig tjenestetilbud for hele kommunen.
