Jobber for å reversere endringen: – Dette slår helt feil ut

I mai endret regjeringen praksisen for hvordan konsesjonskraft til kommunene skal beregnes. Datasentre skal ikke lenger regnes som en del av kommunens «alminnelige forsyning», slik de har gjort siden 2018.

Det betyr at kommuner som får konsesjonskraft beregnet ut fra strømforbruket ved datasentre, vil få mindre kraftinntekter gjennom ordningen. For Tydal vil dette bety ca. 20 millioner kroner årlig.

Regjeringen begrunner endringen med at datasentrene har blitt langt større og mer kraftkrevende enn da praksisen ble fastsatt for åtte år siden.

– Datasentre har et stort kraftbehov og blir stadig større. Konsesjonskraftordningen var aldri ment for å gi kraftkommuner insentiver til å etablere enkelte næringer fremfor andre, sa energiminister Terje Aasland (Ap) den 6. mai.

Jobber for flertall mot endringen

– Vi jobber politisk med å se om vi kan få til et annet forslag. Om vi ikke får flertall for dette på Stortinget, må vi ta rettslige skritt, sier tydalsordfører Jens Arne Kvello.

Han forteller at det jobbes med et dokument 8-forslag, altså at én eller flere stortingsrepresentanter fremmer en sak for Stortinget. Men ordføreren presiserer at forslaget må ha flertall i Stortinget for at det skal være noe vits.

Rammer ikke datasentre, men kommuner

Ordføreren poengterer at endringen av forvaltningspraksisen ikke påvirker datasentrenes tilgang på strøm eller strømpris, men rammer vertskommunenes inntekter fra konsesjonskraft.

Han poengterer at endringen ikke vil føre til bedre utnyttelse av krafta – snarere tvert imot.

– På Kirkvollstippen skal vi utnytte restvarmen fra datasenteret, men det lønner seg ikke for oss nå. Vi må heller finne aktører som bruker masse strøm, uten at man tar varmen fra datasenteret. Dette slår helt feil ut. Det er så dumt, sier Kvello.

LVK, som representerer vannkraftkommunene, har protestert kraftig mot regjeringens endring og mener den vil være svært uheldig for kommuner som har innrettet seg etter departementets tidligere praksis.

Flere opposisjonsparti på borgerlig side, samt Senterpartiet, har vært kritiske til endringen.

– Senterpartiet ønsker helst å finne løsning sammen med Arbeiderpartiet. De har støttet Ap-regjeringen, men har gått imot dem gang etter gang. Hvor lenge kan de gjøre det uten å kaste dem, spør Kvello.

Mange misforståelser

I den politiske debatten og flere oppslag i riksmedia har det feilaktig blitt fremstilt som om datasentrene kjøper billig strøm av kommunene. Et eksempel: Den 6. mai brukte NRK overskriften «Regjeringen strammer inn – datasentre får ikke lenger rimelig konsesjonskraft». Det riktige er at datasentre kjøper strømmen sin i det kommersielle markedet. Kommunene kan altså selge konsesjonskraft til markedspris.

Imidlertid mener Kvello at det fortsatt er mange som misforstår dette.

– Partiet Rødt har ikke skjønt dette i det hele tatt, sier Kvello og fortsetter:

– Fortsatt mener de at kommunen selger billig strøm til datasenteret. Om vi så hadde ønsket å gjøre det slik, ville vi ikke hatt lov til det – da hadde det gått imot EØS-reglene. Så Rødt har bommet totalt.

Onsdag ettermiddag fikk Rødt forelagt kritkken fra Kvello. Torsdag kl. 11.00 har partiet enda ikke svart på Selbyggens henvendelse.

– Hva med SV og MDG?

– De virker ganske tro mot Arbeiderpartiet. Det virker som om intensjonen bak endringen er et grep som skal begrense datasentrene, men dette rammer ikke datasentre i det hele tatt. Det er kommunene dette slår negativt ut for. For datasentrene har ikke dette noe å si. Å få alle til å forstå det, virker å være vanskelig.

Da Selbyggen intervjuet energiminister Terje Aasland i mai og stilte ham spørsmål om hensikten med endringen, svarte han:

– Vi gjør dette for å sørge for at vi har god legitimitet og god forståelse for hva konsesjonskraftordningen faktisk er.