Koronatiltakene gjør oss friskere

-Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, satt hele helse-Norge og ventet på storinnrykk av pasienter. Men det som var forventet, skjedde ikke. Mye tydet på at de innskjerpede reglene rett og slett gjorde oss friskere, sier fastlege Ole Dybro Kjeldsen til Selbyggen.

Fra da av, og gjennom alle de ti månedene etterpå, har det nesten ikke vært influensa i befolkningen, i hvert fall svært lite i forhold til det som har vært normalen.

Færre ble syke

På sykehusene ble avdelinger stengt og operasjoner avlyst i hopetall, de forventet at horder av pasienter ville ha behov for sykehussengene ved innleggelse. Men det skjedde ikke i hele tatt. Disse pasientene kom aldri, og på mange sykehusavdelinger var det langt mindre travelt enn normalt i mange uker.

-Langt færre var det også som oppsøkte fastlegen på grunn av ulike plager. Blant annet ble det også mye mindre lungebetennelse og andre ganske vanlige sykdommer enn det som har vært normalt. Ingen kjenner fullt ut svaret på hvorfor dette skjedde, og mange teorier har dukket opp i ettertid. Men vi finner det ganske forståelig at håndvask og spriting av hender, en meter eller to i avstand mellom alle, og ingen klemming når vi møter bekjente og venner, har medført at det er blitt mye mindre sjanser for at vi overfører virusinfeksjoner til hverandre, sier Kjeldsen.

Mindre av hjerteinfarkt og hjerneslag

At det ble mindre influensa i befolkningen, var altså ikke så rart, påpeker Ole Dybro Kjeldsen. Men  mer merkelig var det at antall tilfeller av alvorlig lungesykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag, også ble mye lavere.

-På hjerteavdelingene på sykehusene ble det plutselig langt færre innleggelser, noe de fant veldig bemerkelsesverdig. At en fra mars og ut året har hatt en reduksjon i antall innleggelser med alvorlig hjerteinfarkt på ca 30 prosent, er mildt sagt overraskende. Det samme gjelder også for hjerneslag. I mange år har tallene for disse alvorlige sykdommene vært stabile, men så kom koronaen, og tallene viste med en gang en synkende tendens.  Det gir absolutt mening at det blir mindre av infeksjonssykdom som influensa når vi innretter oss etter koronarestriksjonene. Men det er uforståelig at dette også skal ha innvirkning når det gjelder blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag. Det kan bero på tilfeldigheter, men det vet vi slett ikke sikkert, sier fastlegen.

Mye mindre virusinfeksjoner

Det vi altså kan slå fast, er at når det gjelder mange fysiske sykdommer, så har ekstra fokus på håndhygiene, og ellers å holde avstand oss i mellom, medført at vi har redusert antall virusinfeksjoner i betydelig grad. Og dermed har vi også holdt oss friskere.  Men når det gjelder vår psykiske helse, er det vel ting som tyder på at koronanedstengingen har medført ekstra belastninger som mange har slitt med, påpeker Kjeldsen.

Færre dødsfall

En annen ting som det også har vært uunngåelig å legge merke til, er at antall dødsfall  per år har vært betydelig lavere enn det som tidligere har vært normalen. Dette er også en tendens som i større eller mindre grad gjelder hele landet. Vi har sett på tallene for Selbu og Tydal for årene 2017, 2018, 2019 og 2020.

Når det gjelder Tydal, har tallene vært stabile gjennom disse fire årene, med 8 døde i 2017, 10 i 2018, 9 i 2019, og 10 døde i 2020(til og med november). Men i Selbu har tallene for antall døde i løpet av hvert av disse fire årene,  vist en bemerkelsesverdig nedgang. For mens det i 2017 var 47 selbygger som avgikk ved døden, og hele 53 i 2018, var tallet for 2019 kommet ned i 37, mens det i løpet av de elleve første månedene av 2020 var kun 19 personer som døde.

-Om koronarestriksjonene har hatt direkte innvirkning på dødstallene, skal være usagt. Men det forskes også for å finne ut om det kan være en sammenheng her, i og med at en kan registrere en klar nedgang i antall hjerteinfarkt og hjerneslag etter nedstengingen av samfunnet trådte i kraft, og det også har forekommet mye mindre influensa og lungebetennelse enn det som har vært vanlig i denne perioden, sier Ole Dybro Kjeldsen.