Enighet i jordbruksoppgjøret: – Kampen fortsetter
Jordbruket og staten har kommet til enighet om årets jordbruksoppgjør. Rammen på 3,015 milliarder kroner er mindre enn bøndenes krav på 3,9 milliarder kroner, men mer enn statens opprinnelige tilbud på 2,62 milliarder kroner. – Kampen fortsetter, sier leder i Sør-Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Jo Vegard Hilmo.
Publisert
Sist oppdatert
Den nye avtalen gir en tetting av inntektsgapet mellom bønder og sammenligningsgruppa på 60 000 kroner. Det tilsvarer 50 000 kroner på bondens konto (uten normering), skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding torsdag.
– Ingen gavepakke
Inntektsnivået blir da 505 768 kroner, normert til 606 922 kroner. Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, mener avtalen ikke er god nok.
– Det har kostet å inngå denne avalen, og vi vet at vi ved å signere har vi ofret mange bønder, sier en alvorstung Solberg og legger til:
– Denne avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen. Dette er ingen gavepakke for norsk jordbruk, det er samme retning som vil gi færre bønder, mer gjeld og mindre jord i bruk.
Den økonomiske ramma innebærer 2217 millioner kroner i økte tilskudd i 2025 og 627 kroner i økte målpriser fra 1. juli 2024. Effekten på forbrukerprisene av økte målpriser og forventet prisvekst på varer det ikke settes målpris på i jordbruksforhandlingene, er beregnet og utgjør om lag 400 kroner pr husstand.
– God avtale for trøndebonden
Trøndelag Bondelag gir uttrykk for at det er langt mer positiv til avtalen enn det Norsk bonde- og småbrukarlag er.
– Alt i alt er dette en god avtale for trønderbonden. Avtalen gir oss et betydelig løft for trønderske melkeprodusenter, sier Kimo.
Bondelaget mener dagens inngåelse av jordbruksavtale er et steg i
riktig retning.
– 220 millioner kroner er bevilget ekstra til melkeproduksjon allerede fra juli 2024. Inntektsnivået for sau og ammeku er fortsatt for lavt, selv om vi har løfta nivået noe gjennom disse forhandlingene. Kjøttprodusenter i Stjørdal fikk gjennomslag for justering av sonegrenser, noe som utgjør mye på gårdsnivå. De store gras- og beiteressursene vi har i Norge må brukes til matproduksjon – også for å sikre norsk selvforsyning, påpeker Kimo.
– Noe positivt
Leder i Sør-Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Jo Vegard Hilmo, strakk ikke hendene i været og jublet over den inngåtte avtalen.
– Det er for så vidt bra at det blir en avtale som begge faglagene er med på å skrive under på. Det er positivt at man klarer å stå samlet, og det er noen positive ting ved avtalen, som for eksempel at noen enkeltproduksjoner som melk og korn løftes litt frem. Men hovedproblemet er fortsatt at alt forsvinner før det kommer inn på bondens konto, sier Hilmo.
– Vanskelig sak
– Det er ikke til å stikke under stol at dette er en vanskelig sak for småbrukarlaget siden vi i større grad enn bondelaget har kritisert og vært uenig i tallgrunnlaget. Det var jo spørsmål om man i det hele tatt skulle gå til forhandlinger på tallgrunnlaget som vi mener er feil. Men så lenge bondelaget er villig til å forhandle, blir det passivt av oss å stille oss utenfor, sier Hilmo.
Han forteller at Småbrukarlaget derfor valgte å gå til forhandlinger med en intensjon om å få til et best mulig utfall.
– Men det er ingen tvil om at det fortsatt er en del feil med norsk jordbruk. Det går i feil retning og det vil bli færre bønder fremover. Årsaken er at det ikke gis noe inntektsløft som monner noe. Denne avtalen er ikke noe løft for norsk jordbruk. Kampen fortsetter, sier Hilmo.
