Krever 3,9 milliarder kroner

Kravet ble lagt frem fredag, og det var et samlet jordbruk som leverte kravet.

– Kravet fra jordbruket gir fortsatt store geografiske forskjeller i inntekt, sier fylkesleder i Trøndelag Bondelag, Petter Harald Kimo, i en pressemelding.

Han er fornøyd med at kravet har tatt inn at det er behov for satsing på melk som har hatt en stor negativ økonomisk utvikling de senere årene.

– Det er nødvendig med en betraktelig satsing på melk og grovfôr i Trøndelag skal vi klare å holde motivasjonen oppe til å bidra med økt matproduksjon og økt sjølforsyning fra bønder i fylket vårt, understreker Kimo.

– Nøkternt

Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver i sin pressemelding at kravet er nøkternt basert på en antatt kostnadsvekst og de rammer den nylige behandlede Stortingsmeldingen gir. Innenfor de gitte rammene har faglaga prøvd å fordele pengene etter beste evne, med mål om å jevne ut inntektsforskjellene mellom de ulike produksjonene.

– Rammen er hva omforent tallgrunnlag gir mulighet for gitt tidshorisonten for regjeringens opptrappingsplan, men vil i sum ikke være nok til å sikre landet vårt styrket beredskap og 50 prosent selvforsyning, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Jordbrukets krav gir ifølge Småbrukarlaget grunnlag for en faktisk inntektsvekst på 82 900 kroner per årsverk, men 57 300 kroner vil være det bøndene vil oppleve av tetting av inntektsgap mot andre grupper i samfunnet. Rammen på 3,930 milliarder kroner fordeler seg på 2,738 milliarder kroner i budsjettoverføringer og 998 millioner kroner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av overførte midler fra 2023 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget.

- Har lagt Stortingsmeldinga til grunn

Torsdag 18. april behandlet Stortinget regjeringas forslag til ny beregningsmetode for bondens inntekt. Regjeringa har varslet at gapet mellom bonden og sammenligningsgruppen (lærere, sykepleiere ol.) skal tettes innen 2027, i tråd med meldinga. Gapet er totalt på 135 900 kroner per årsverk etter ny beregningsmodell. Inntekta skal dekke både lønn til bonden og avkastning til innsatt kapital (både egenkapital og lånt) i gården.

- Vi har lagt Stortingsmeldinga til grunn for årets krav, sier Solberg.

Tor Jacob Solberg er tydelig på at behovet i næringa er stort. Et gårdsbruk legger ned hver dag, matjord går ut av drift og flere bønder varsler at de kommer til å gi opp.

– Hva skal ungdommen som vurderer å gå inn i næringa tro, når de møter de 10 år eldre bøndene, som bare har vært i næringa i 20 år, på vei ut døra i næringa, spør Solberg.

Skal øke sjølforsyninga

Regjeringa har som mål at Norge skal øke sjølforsyninga med minst 50 prosent.

– Vi bønder tar oppdraget om å produsere mer mat, men det er helt avgjørende at bønder skal ha motivasjon til å produsere mat og da må vi ha et betydelig inntektsløft, sier fylkesleder i Trøndelag Bondelag, Petter Harald Kimo.

– Arbeidet må gi inntekt til å leve av og å kunne investere for framtida. Planteproduksjon og husdyrproduksjon er biologi med høy risiko og matproduksjon kan ikke kan skrus av og på, sier Kimo