– En bløt gressbane er ikke nødvendigvis det bylagene liker aller best

Vikvarvet er litt som Rosenborg har vært de siste årene – de presterer langt bedre på naturgress enn på kunstgress. 

Det viser statistikken med all tydelighet. For mens Vikvarvet tapte majoriteten av bortekampene i vårsesongen – de fleste av disse kampene ble spilt på kunstgress – er de ubeseiret på sin egen naturgressbane på Rødmyra.

– Passer mye dårligere for dem enn for oss

Og hjemmebanen fortjener Vikvarvet skryt for. Etter den omfattende rehabiliteringen som ble gjennomført for et par år siden, er spilleforholdene fantastiske på gressmatta nå – til tross for at det har regnet så å si kontinuerlig i sommer. Og la oss være ærlige: lite slår lukta av ekte gress når det skal spilles fotballkamp.

Trolig er disse forholdene en medvirkende årsak til at Vikvarvet storspilte under mandagens kamp mot Nationalkameratene 3.

– Vi er mye bedre på naturgress, det er det ingen tvil om. Vi tapte alle bortekampene våre på kunstgress i vår. For det første er naturgress mye bedre å spille på, ballen oppfører seg helt annerledes, og det er mer tilpasset vår teknikk. Så er det jo ikke alle bylag som liker å komme opp hit og spille på en bløt gressbane. Det passer mye dårligere for dem enn for oss, sier trener Jarle Overvik, og fortsetter:

– Til tross for all nedbøren som har vært i sommer, er banedekket kjempefint. Det er ikke noe overvann eller noe sånt. Hadde det vært for en del år tilbake, kunne vi sikkert ha svømt utpå her.  

– Første omgang er knallbra

Hjemmelaget styrte kampen stort sett hele veien. Det første målet lot imidlertid vente på seg; det kom etter 31 minutter da Mikael Setseng-Mogård banket ballen i nettet. 

Flere mål kom det ikke i første omgang, så selv om Vikvarvet styrte spillet, var det en åpen kamp da lagene gikk til pause. 

– Den første omgangen vår er knallbra, og vi slipper dem ikke til i det hele tatt. Minuset er kanskje at vi ikke scorer flere mål og punkterer kampen tidlig. I pausen gjør vi fem-seks bytter og skifter ut nesten hele forsvaret. Da blir det litt mer rufsete i andre omgang.

Likevel skulle Vikvarvet ta det neste stikket. Syv minutter ut i omgangen var det Runar Overviks tid til å få navnet sitt notert i målprotokollen, etter en pasning fra Rasmus Oltedal Hartman. 2-0!

Bare seks minutter senere økte Sindre Ødegård til 3-0. Også denne gangen var det Rasmus som slo den målgivende pasningen.

Tente et lite håp 

Men så skjedde det noe som tente et håp for Nationalkameratene. En av deres spillere ble felt innenfor 16-meteren, og fikk av dommeren tildelt et straffespark. Det satte Vegard Rekkebo sikkert i mål. 

Dette ga gjestene blod på tann. De neste minuttene kom de seg til flere megasjanser som endte i avslutninger, men i hvert tilfelle gikk ballen like over mål. Dette var et kritisk punkt i kampen, for hadde en av sjansene gått inn, ville stillingen vært 3-2 og kampen plutselig langt mer åpen. 

5-1 (!)

Istedet utnyttet Vikvarvet bortelagets sjansesløseri til sin fordel. I det 67. spilleminutt kom Geir Arne Olsen med et langt oppspill til Runar (Overvik) på kanten. Runar slo et hardt innlegg mot boksen, der Sindre fra klosshold økte ledelsen til 4-1. 

Men hjemmelaget var ikke helt ferdig – fire minutter før slutt banket Tommy Hansen ballen i nettet bak gjestenes keeper, og sementerte dermed resultatet til 5-1. 

Skryter av guttene

En solid oppvisning som bør gi Vikvarvet ytterligere optimisme den kommende tiden. Og siden laget spilte stort sett bare bortekamper i vårsesongen, venter det mange hjemmekamper. Det kan dermed bli en spennende høst! 

– Hvis jeg skal trekke fram noe spesielt, så er det at innsatsen fremdeles er på topp blant alle som er utpå der. Når man går på fem-seks tap i de første kampene i vårsesongen, er det lett for at noen mister motet. Men her er det ingen surmuling, alle reiser seg og møter opp. Det er en positiv stemning i gruppa som gir resultater.