"alt er ikke penger , viktig å ta vare på naturen , den har mere verdi i lengden ."
"Kryptoselskapet Bitdeer fra Singapoore tjener 55.000 millioner - Tydal får noen vaktmesterstillinger for halvparten av all strøm Trondheim bruker - og nordmenn betaler skyhøy strømpris uten å få nok strøm til egen industri og egen næringsutvikling. Vi burde bytte ut noen broliere på Stortinget… med arbeidsfolk…"
"Stakkars vår generasjon når framtida vil dømme oss for å ødelegge landet permanent. Det er ingen retur! La oss ønske at de som gjorde dette blir husket!"
"Her skal staten melkes for subsidier og lån, før de går dundrende konkurs. Enkel taktikk."
"Ki kommer aldri til å bli bra, de som tror det er en fjøssnisse. Av dette bli vannmangel å det er derfor de er her nå. Siste idioten er ikke født enda"
"Håper alle i Tydal er stolte over det som skjer. Noen arbeidsplasser som ikke blir så mange som man tror. Forferdelige priser på strøm framover. Dette tjener ikke hverken Tydal eller Norge."
"Du verden så lettlurte alle er! Nå må snart noen ansvarlige voksne gripe inn!"
"Vakkert sa du??? Og så er det idioti å utslette seg selv på denne måten. Hvordan er det mulig at en håndfull mennesker kan ramponere sin kommune på denne måten?"
Enorme mengder kraft for få arbeidsplasser?
Etter at Selbyggen i forrige uke publiserte flere saker om Tydal Data Center har det vært god kok i kommentarfeltene på vår facebookside. Majoriteten av kommentarene er kritiske til senteret og bransjen. Selbyggen forsøker nå å ettergå noen av påstandene.
Publisert
"Tydal Data Center krever enorme mengder kraft"
I en pressemelding skriver Tina Berggård, pressekontakt for Tydal Data Center, at anlegget i Tydal som nå er under ombygging, vil kreve 133 MW total effekt. I tillegg opplyses det om at det planlegges for en ytterligere utbygging med en effekt på 47 MW. Dette vil utgjøre en samlet effekt på 180 MW.
Om en antar at senteret vil utnytte denne effekten maksimalt (i samtlige av årets sekunder, minutter, timer og dager) vil dette utgjøre et årlig strømforbruk på 1,577 TWh.
1,577 TWh tilsvarer 0,96% av all strøm som ble produsert i Norge i 2025. Det tilsvarer hele husholdningsforbruket i Trondheim, eller 43 ganger husholdningsforbruket i Selbu og Tydal.
"Datasentre presser strømprisene opp for den jevne nordmann"
Stein-Erik Fleten er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. Fagområdene hans omfatter blant annet kraftmarked, kraftpriser, vannkraft, fornybar energi og kraftverksøkonomi. Han forteller at etablering av datasentre isolert sett øker strømprisene.
– At strømprisen vil gå opp som følge av nye datasentere er helt klart. Hvor mye er derimot vanskeligere å stadfeste. Mange nordmenn benytter seg riktignok av Norgespris-ordningen, noe som gjør at de er beskyttet mot prisøkningene. Ordningen har vært en stor suksess for regjeringen da den har dempet debatten rundt strømprisene, og derfor tror jeg ordningen vil vedvare.
– Utbygging av datasentre i Norge skjøt for alvor fart rundt 2020. I samme periode har strømprisene økt. Men, her bør det presiseres at hovedårsaken til prisveksten er høye strømpriser i Europa. De har økt som følge av krigen i Ukraina og den påfølgende stansen av import av russisk olje og gass til kontinentet. Hadde importen av russisk olje og gass vært på samme nivå i dag som før invasjonen, ville energiprisene i både Europa, Skandinavia og Norge vært betydelig lavere. Krigen er en betydelig større driver bak de høye strømprisene enn hva innlands strømforbruk (inkludert datasentre) er.
"De utenlandske eierne tjener enorme summer - Tydalssamfunnet tjener minimalt
I 2023 - det første året datasenteret var i full drift - hadde Tydal Data Center AS driftsinntekter på 306 millioner kroner. Samme år hadde bedriften et resultat før skatt på 63 millioner. Det er rimelig å anta at konverteringen til KI-datasenter vil øke både omsetningen og resultatet ytterligere.
Hvordan (kan) kommunen tjene på å ha datasenteret innenfor kommunegrensene?
Konsesjonskraft
Økonomisjef i Tydal, Alf Thode Skog, forteller at det verserer en del misforståelser rundt konsesjonskraftsordningen og datasenteret.
– Gjennom konsesjonskraftsordningen kjøper kommunen en viss mengde kraft fra kraftprodusentene til kostpris. Denne kraften selger vi videre i det åpne markedet til markedspris. Dette tjener kommunen penger på. At vi selger denne krafta billig til datasenteret er derimot en misforståelse.
Thode utdyper:
– Kraftverkseierene plikter å avstå inntil 10 prosent av deres kraftgrunnlag til kommunene, men kommunen kan kun kjøpe konsesjonskraft tilsvarende kommunens alminnelige forsyning. Alminnelig forsyning er i hovedsak det ordinære strømforbruket i en kommune, med unntak av blant annet kraftintensiv industri. Før datasenteret ble etablert i 2021 var kommunens alminnelige forsyning relativt lav, men i ettertid har den alminnelige forsyningen blitt så høy at kommunen har kunnet utnytte ordningen maksimalt. Dette økte kommunens inntekter med rundt 20 millioner i året.
Tidligere i år foreslo regjeringen å klassifisere datasentre som kraftintensiv industri. Om forslaget blir vedtatt vil Tydal miste betydelige inntekter fra konsesjonskraftsordningen. Du kan lese mer om denne saken i artikkelen under.
Eiendomsskatt
– Tydal Data Center betaler ikke eiendomsskatt til kommunen i dag, men den 18. juni besluttet kommunestyret at næringseiendommer i kommunen skal takseres på nytt. Dette fordi politikerne vil vurdere å innføre skatt på næringseiendommer fra 2027. Om en slik skatt innføres vil Tydal Data Center trolig bli det høyest takserte næringsanlegget i kommunen og dermed gi kommunen de høyeste skatteinntektene av denne typen, forteller økonomisjef Thode.
Det er vanskelig å anslå hva en slik skatt kan gi av årlige inntekter til kommunen – både fordi datasenteret nå gjennomgår en omfattende ombygging, og fordi takseringen enda ikke er gjennomført. At det vil kunne gi årlige kommunale inntekter i millionklassen er derimot ikke usannsynlig.
"Datasentre beslaglegger enorme naturområder"
Utbyggingen av datasenteret berører i dag 68 000 kvadratmeter – eller 68 dekar. Disse arealene er i dag utbygd enten i form at bygninger, teknisk utstyr eller ved utfylling av masser.
Til sammenligning beslaglegger industriområdet hvor Tydal trappefabrikk, Bil og landbruk og Statkrafts kontorer ligger på også 68 dekar. Statnetts trafostasjon (som ligger på datasenterets naboeiendom) beslaglegger 38 dekar. Tydal barne- og ungdomskole, Tydal barnehage og idrettsanlegget på Kløfta beslaglegger 50 dekar.
"Datasenteret gir få arbeidsplasser"
Hvor mange arbeidsplasser datasenteret gir er et annet argument politikerne trekker frem som positivt for Tydal.
Når datasenteret ble satt i drift i 2022 hadde det rundt 15 ansatte. I 2024 ble byggetrinn to ferdigstilt, og i den forbindelse uttalte daværende daglig leder, Håkon Bryhni, at målsetningen var å øke bemanningen til rundt 30 ansatte. I følge proff.no/Brønnøysundregisteret har Tydal Data Center 34 ansatte i dag. I en pressemelding skriver de selv at de har rundt 50.
I samme pressemelding står det at det i fremtiden vil forventes rundt 100 arbeidsplasser knyttet til anlegget. Ordfører i Tydal, Jens Arne Kvello, tror derimot anlegget vil gi bygda enda flere arbeidsplasser:
– Dette skaper store ringvirkninger som gjør at det blir enda flere arbeidsplasser i bygda. Blant annet skal det etableres et vaktselskap som skal stå for døgnkontinuerlig vakthold på datasenteret.
Hvor mange av dagens og fremtidens ansatte som vil oppholde seg fysisk ved anlegget (og som vil bosette seg fast i Tydal) er uklart.
"Datasenteret vil bli brukt til utvinning av kryptovalutta"
Før dagens ombygging av senteret ble igangsatt, opplyste Tydal Data Center selv at rundt 30% av senterets kapasitet ble nyttet til utvinning av kryptovalutta. Selbyggen har ikke klart å ettergå dette tallet.
I november 2025 opplyste Markus Andersen, administrerende direktør i Tydal Data Center, at senteret innen utgangen av 2026 skal konverteres til et fullskala KI-senter. At senteret i Tydal nå vil satse fullt og helt på kunstig intelligens har i det siste året blitt gjentatt av en rekke både nasjonale og internasjonale medier.
