Det blir flere og flere eiendommer uten fast bosetting

I Selbu og Tydal er det mange eiendommer uten fast bosetting, og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er denne trenden økende. Selbu Vekst håper at de som ønsker å selge begynner å tenke på det, for det er mangel på boliger i Selbu.

På sju år, fra 2013 til 2020, har det, ifølge SSB, blitt én prosent flere landbrukseiendommer uten fast bosetting i Norge. 21,5 prosent av alle landbrukseiendommer står i dag uten fast bosetting.  I Trøndelag er tallet «bare» 17,2 prosent av landbrukseiendommer med boliger uten fast bosetting. 

Økende trend i Neadalen

Derimot er tallet høyere i Neadalen. SSB kategorisert en landbrukseiendom som «eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal». Den nyeste statistikken fra SSB er fra 2020. I Selbu bor 31,9 av alle innbyggerne på landbrukseiendommer, og i Tydal er tallet hele 36,7 prosent. Dette er en kraftig nedgang siden 2006, med 40,9 prosent for Selbu bosatt på og 39,2 prosent for Tydal. 

Tallene viser at i 2020 hadde 530 landbrukseiendommer med boligbygning. Imidlertid står 22,1 prosent av disse eiendommene uten fast bosetting, og dette tallet er stigende.  Statistikken går tilbake til 2006. Da hadde Selbu 464 landbrukseiendommer med bolig, og 20,5 prosent av disse var uten fast bosetting. 

I Tydal er tallet også økende. I 2020 hadde Tydal 110 landbrukseiendommer, og 20 prosent av disse var uten bosetting. Derimot var 16,5 prosent av landbrukseiendommene uten bosetting i 2006.

Mange drømmer om småbruk

Selbu kommune jobber for å øke innbyggertallet i Selbu gjennom Selbu Vekst AS. Monica Sundal jobber i Selbu Vekst, og hun blir kontaktet av både nordmenn og utlendinger som tenker på å flytte til Selbu. For mange er drømmen et småbruk.

– Det er viktig at vi har noe å tilby de som ønsker å flytte til Selbu. Det er mangel på bruktboliger i Selbu, og det er spesiell stor etterspørsel etter småbruk. Folk vil gjerne ha litt luft rundt seg, og mange ser også etter en stor garasje, sier hun. 

Gjennom Selbu Vekst tipser hun om steder som hun vet vurderes å selges, og hun får henvendelser både fra de som vil selge og de som vil kjøpe. 

– Vi sitter på mye lokalkunnskap og vet en del om steder som kanskje kan selges. Vi kjenner til mange steder som ikke blir brukt så mye og vi vet om mange småbruk som ligger brakk. Noen brukes som ferieboliger, og noen brukes veldig lite. Kanskje er det noen som har tenkt på å selge lenge? Da håper vi at de kontakter oss, slik at vi kan være til hjelp, sier Sundal. 

Blir ofte en samtalepartner

Hun vet at å selge et sted man har gode minner fra, kan være både vanskelig og sårt. Noen steder er det også arveproblematikk.

– Det kan være sårt å selge heimplassen, og der har vi vært en samtalepartner for flere. Det blir ofte mye følelser, og det kan bli vanskelig å tenke klart. Vi har vært med å og funnet gode løsninger for flere. Ofte må selger gjennom en prosess, og ofte er folk opptatt av hvem som skal bo der. Noen trenger også bare et spark bak, sier Sundal og legger til:

– Det som er viktig er at vi har en oversikt og kjenner til hus som vurderes solgt, at vi kommer i kontakt med folk som tenker på å selge. Da kan vi komme med tips, vi kan være en samtalepartner, og vi kan sette kjøper og selger i kontakt.