Land ingen har sett

Etter åpningen av Tælet kultursal lørdag skal det være arrangementer i den nye kultursalen hver dag en hel uke. Søndag var det Elisabeth Matheson og Øivind Farmen som fikk innvie Tælet som teaterscene med forestillingen «Land ingen har sett».

Land ingen har sett handler om utvandring til Amerika sist på 1800-tallet, og utfordringer utvandrerne fra Norge møtte som innvandrere på et nytt kontinent. Forestillingen er basert på Edvard Hoems firebinds krønike om Eilert Knutsson Nesje og hans familie, som ble gitt ut i perioden 2014-2017.

Startet med Granbykonferansen

-Forestillingen ble egentlig til bit for bit. Det startet med Granbykonferansen, der Inger Granby ønsket korte underholdningsinnslag med tematikk knyttet opp mot konferansens innhold. Det startet med et kvarters innslag, som ble bygd på over tre år. Disse bolkene ble til slutt satt sammen til en helhetlig forestilling, som igjen er påbygd nok en gang, forteller Øivind Farmen.

Land ingen har sett ble til ved at Elisabeth Matheson kom med et tekstforslag og hint om hvilken type musikk hun ønsket. Øivind Farmen kom så med flere forslag til melodier, og i samarbeid valgte de ut den musikken som nå ledsager opplesningen.

-Noe av musikken er hentet fra mine soloprosjekter, noe fra reportoaret til Flukt, mens noe er hentet fra andre hold, sier Farmen.

-Det har blitt kulturelle veikryss, der vi har funnet steder i teksten hvor musikken passer inn, legger Elisabeth Matheson til.

Hvorfor Edvard Hoem?

-Da Inger Granby kontaktet oss var det klart at det skulle handle om utvandring og innvandring. Jeg tenkte først på klassikere som Wilhelm Mobergs bøker om Utvandrerne og Innvandrerne, og var også innom Kalvåa-oppsetningen Med kvernstein i ferdakista, men så tenkte jeg at det hadde vært greit med noe nytt også. Edvard Hoem hadde da gitt ut to bøker om Eilert Knutsson Nesje, og da ble det til at vi tok utgangspunkt i dem. Jeg kjenner Edvard Hoem og han har blitt kjent med forestillingen, sier Matheson.

Var på vei ut i landet

Forestillingen ble vist en gang på Selbu Eldresenter. Den versjonen er nå utvidet.

-Planen var å turnere med forestillingen. Det var planlagt tre forestillinger på Det Norske Teateret og flere andre steder var også aktuelle. Vi var i startgropa da koronapandemien kom for to år siden, og alt ble kansellert. Nå ser det forhåpentligvis lysere ut for flere forestillinger. Vi startet med en forestilling på Trøndelag Teater for tre uker siden, og nå i Selbu. Det er foreløpig ikke booket flere oppsetninger, men det er flere på gang, forteller Farmen.

-Jeg kjenner at det er utrolig godt å ha en forestilling som er lett å reise med. Øivind har sitt trekkspill og jeg har med meg en bok, og det er alt vi trenger, sier Matheson.

Gode ord om Tælet

-Tælet blir kjempefint! Det er fine fasiliteter og alt står klart til bruk. Dette blir bra for hele bygda, for kommunen og for hele dalføret, sier Øivind Farmen.

Elisabeth Matheson er enig.

Det var så godt å komme hit, og det var så godt å spille igjen og kjenne varmen og gleden ved å møte publikum. Det er fint å se at Selbu har fått en kjempefin kultursal. Det er så mye aktivitet på kulturfronten i Selbu, og ikke minst i kulturskolen. Nå blir det også lettere for artister utenfra å komme på besøk til Selbu. Dette vil nok bety en tilførsel av kulturell virksomhet, sier Elisabeth Matheson.

Selbu har en stor utvandrerhistorie og aktørene er ikke fremmed for tanken på at det kan bli flere forestillinger i Selbu senere.

-Det er spesielt koselig når vi kjenner alle i salen. Det blir på en måte som en hyttetur med høytlesning foran peisen, sier Elisabeth Matheson.