Tankevekkende og humoristisk om uhelbredelig kreft

Kan man le seg gjennom en alvorlig kreftdiagnose? Det fikk de 100 fremmøtte på E-bygget tirsdag kveld svaret på. 

Rakel Sivertsen (48) er et kjent navn for mange i Neadalen. Hun har gått på skole og bodd i Selbu og sier selv at hun føler en sterk tilknytning til bygda. Hun har gjort seg bemerket innen revymiljøet og har satt opp utallige forestillinger i Trøndelag. 

I 2019 ble livet til trebarnsmoren snudd på hodet da hun fikk påvist brystkreft. Hun har vært gjennom flere tøffe runder med behandling og opplevd mange opp- og nedturer. På et tidspunkt ble hun erklært kreftfri, men i fjor høst fikk Sivertsen den tøffe beskjeden om at kreften hadde kommet tilbake og spredt seg til skjelettet. Nå lever hun med det legene sier er uhelbredelig kreft. 

Tirsdag kveld stod hun på scenen foran 100 publikummere i E-bygget, med forestillingen «Sykehusskjorta». Arrangementet beskrives som en «happening i skjæringspunktet mellom foredrag, konsert, teater, revy og skoletime». En beskrivelse som viste seg å være ganske så presis. 

– Viktig å bryte tabuer 

Sivertsen, som i dag jobber som vertskap på Nidaros Pilegrimsgård, tok oss med på en reise gjennom hennes sykehistorie. Det ble en meget sterk opplevelse for alle fremmøtte. Men ikke bare sterk på det emosjonelle planet – det ble også en sterk påkjenning for lattermusklene. Med sitt bemerkelsesverdige skråblikk på egen situasjon, samt åpenhet og humor, avvæpnet hun et tema det er vanskelig å snakke om. 

– Jeg tror det er veldig viktig å være åpen om vanskelige ting, og bryte noen tabuer ved å bruke humor, sier Sivertsen til Selbyggen etter forestillingen. 

Hun har underveis i sykdomsforløpet dokumentert det meste og valgt å være åpen med omgivelsene sine. Hun ønsket ikke at folk skulle gjemme seg bak butikkhyllene. 

– Skrivingen og åpenheten har vært terapi for meg.

Mor og døtre på scenen 

Sivertsen var ikke alene på scenen hele kvelden. De tre døtrene på 11, 15 og 22 år, bidro med gripende sanginnslag, akkompagnert av moren på tangenter, til stor applaus fra salen. 

Arrangementet, som varte i 90 minutter, gjorde sterkt inntrykk på publikum. Det var tårer i det ene øyeblikket, og latterkuler i det neste. En slags emosjonell berg- og dalbane. 

Da seansen var over samlet mange publikummere seg på Lykkemat-cafeen. Der fikk de muligheten til å snakke om, og forsøke å fordøye det de nettopp hadde vært vitne til. Blant dem var Brit Mari Langseth, Elin Storhaug, Elin Wiggen Dahl og Ronnie Tuwnes Dahl. 

– Jeg får nesten ikke til å sette ord på dette, sier Langseth, men prøver seg likevel:

– Måten hun håndterer dette på, og står fram på, er beundringsverdig. Dette trenger vi, sier Langseth og legger til at hun har både grått og ledd seg gjennom kvelden. 

– Hva tar dere med dere videre? 

– Viktigheten av åpenhet og det å sette ord på ting. Og ikke minst å se ting i et større perspektiv, og ikke henge seg opp i dagligdagse bagateller, sier Wiggen Dahl. 

De fire mener kvelden er et bevis på at humor og latter er medisin i seg selv.  

– Det er jo imponerende at hun har såpass mye ressurser til å arrangere noe sånt. Og at hun kan skaffe seg overskudd til å gjøre det, selv om hun er i en veldig utsatt situasjon, sier de fire.  

Hjelp og gode venner   

Selv om humor var en rød tråd gjennom kvelden, var det aldri tvil om at det lå et alvor bak. Sivertsen fortalte blant annet om tunge stunder med smerter, usikkerhet og bekymringer rundt egen økonomi. Flere fikk nok en klump i halsen da hun fortalte om et møte med sin rådgiver i Selbu Sparebank, Veronica Solem Flack. 

– Veronica reiste seg, gikk bort til meg og ga meg en lang klem og sa at «dette skal vi hjelpe deg med, du trenger ikke denne bekymringen nå».  

Den karismatiske og scenevante Sivertsen har hele livet samlet på gode folk rundt seg. Hun understreket flere ganger viktigheten av å ha venner og familie man kan snakke med. Og hvor viktig det er å ta imot hjelp. 

– En dag troppet gjengen min opp på trappa med vaskeutstyr og gjorde unna hele julevasken, fortalte hun fra scenen. 

– Kan le av alt

Da Sivertsen fikk kreftdiagnosen i 2019 tok hun et valg om å ikke la situasjonen ta fra henne livsgleden. Humor ble da helt essensielt. 

– Jeg er jo et revy- og scenemenneske, også kommer dette plutselig inn i livet mitt. Hva gjør man da? Jeg ser på situasjonen med sceneøyne, og da kan selv de mest alvorligste ting bli morsomt. Jeg tror også at latter hjelper mot smerter fordi det frigjør endorfiner i kroppen, sier Sivertsen og fortsetter: 

– Senest i dag var jeg med på en undersøkelse i forbindelse stråling av svulstene jeg har i nakken. Da måtte jeg få tilpasset en maske, en slags plastduk som former seg etter ansiktet. Jeg følte at jeg var med i en science fiction-film, og da måtte jeg le igjen.  

– Så man kan faktisk le av kreft? 

– Ja, også av uhelbredelig kreft. Det er mye artigere å være syk når jeg ler av sykdommen min. Da får ikke sykdommen overtaket, den tar ikke fra meg livskvaliteten. Humor er rett og slett dødsviktig, avslutter Sivertsen med et glimt i øyet.