Det sosiale livet på landsbygda settes tilbake

Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

Første november 2020 trådte en ny drosjelov i kraft. En lov som åpnet for frislipp på løyver og opphevet kjøreplikten drosjene tidligere hadde. Det kom mange dystre spådommer, spesielt fra drosjenæringen, og drøye to år senere kan vi slå fast at de fleste av dem har slått til, dessverre. Selbu og Tydal er så å si uten et reelt drosjetilbud på kveldstid. Og de turene som blir kjørt må bestilles på ettermiddagen. Det er livet på landsbygda, mens i større byer har det ført til en oppblomstring av mer eller mindre seriøse aktører som bokstavelig talt slåss om passasjerene.

Drosjenæringen har jo et poeng når dette er innført i Selbu og Tydal. Tidligere måtte drosjeeierne kjøpe seg fritid ved å bruke innleide sjåfører for å oppfylle sine vaktplaner. Det er forståelig at de ikke vil fortsette å bruke penger på denne måten lenger, når de ikke er forpliktet til det. Allikevel er de pålagt en vaktordning hvis det skulle oppstå behov for sykekjøring, som de i henhold til anbudsregler er forpliktet til å ta.

Det som har skjedd har påvirket lokalsamfunn over hele landet. På landsbygda går det ikke busser på kveldene eller helgene, og det går ikke nattbusser når folk skal hjem fra festlige lag. Nå er vi prisgitt egen transport, eller å få noen til å kjøre, om vi skal i selskap eller på et offentlig arrangement. Denne muligheten har på langt nær alle av oss, og det går ut over det sosiale livet på landsbygda, og det går ut over lag, organisasjoner og andre arrangører som prøver å skape et godt kulturtilbud.

Har dette ført til at færre drikker i sosiale lag, og at flere kjører bil? Neppe, folk vil gjerne ta en øl eller et glass vin til et godt måltid, eller i tilknytning til et hyggelig arrangement. Det er en del av vår innebyggede kultur og folkesjel. Det er også en del av folkesjela og menneskets naturlige frihet at vi ikke alltid vet før klokka seks på ettermiddagen når vi skal hjem utpå natta. Men, uten at det er bevist gjennom undersøkelser, så er det klare signaler på at mange heller blir sittende hjemme enn å delta i det sosiale liv. Konsekvensen av drosjeloven har derfor blitt at det sosiale livet på landsbygda har blitt innskrenket.

En annen konsekvens, som heller ikke er godt dokumentert, er økende antall tilfeller av ruskjøringen. Det vil si, mer ruskjøring er dokumentert, men det kan ikke fastslås at det er en konsekvens av ny drosjelov. Men når ungdom, som har tatt seg noen ølglass, ringer en drosjesentral og bestiller skyss og får beskjed om å kjøre selv, så gir dette en pekepinn på hvor landet ligger. At folk, og spesielt ungdom, har en mer liberal holdning til narkotiske stoffer er selvsagt også en plausibel forklaring. Men hadde annen transport vært tilgjengelig så hadde nok en del av denne ruskjøringen sannsynligvis vært unngått.

Vi har en regjering som er svært reverseringsvillig, både på godt og vondt. Det er en sterk vilje til å reversere den tidligere blå-grønne regjeringens reformer, både reformer som har fungert godt og mindre godt. Da burde det være vilje til å reversere drosjeloven også, en reform som ikke fungerer i det hele tatt.