Dramatisk barnefødsel i Strandbyggfjellet:
– Denne historien har familien snakket om i alle år
Ingeborg Stamnes hadde født åtte barn da det niende var i vente sommeren 1916. Sist lørdag ble en minneplakett reist på nøyaktig samme stedet der fødselen skjedde 17. august i 1916.
Publisert
Ca. 30 etterkommere etter Ole og Ingeborg Stamnes møtte opp, og Kjersti Stamnes forteller om en vellykket og fin minnemarkering.
– På en regnfull dag var det overraskende stort oppmøte fra nesten alle grener av slekta. Vi har lenge snakket om at dette helt spesielle «fødestedet» burde markeres på noe vis. I vinter tok Kristian Stamnes opp tråden og dermed var vi i gang.
Hendelsen er nok ikke veldig spesiell for tida det skjedde på, men hele historien er med på å fargelegge et bilde av livet i Selbu for over 100 år siden, mener hun.
– Ressursene i utmarka var avgjørende viktig å utnytte gjennom seterdrifta. Alle arbeidsføre uansett alder bidro der de kunne, og også det forteller denne historien noe om, sier Stamnes.
En fødselshistorie utenom det vanlige
Sommeren 1916 var Ingeborg Stamnes budeie på Stamnes-vollen. Med seg på setra hadde hun datteren Kari, som da var 10 år. Ingeborg venta barn, men så lenge man var arbeidsfør, jobbet en som vanlig. Derfor var det ikke noe uvanlig i at Ingeborg tok seg av seterdrifta denne sommeren. Og ifølge det som senere er blitt fortalt, så var fødselen ventet noe senere.
Derfor kom det kanskje litt fort på da fødselen begynte denne augustdagen i 1916. Men morgenstellet for dyra var visstnok unnagjort før mor og datter la i vei på den ni kilometer lange turen gjennom myrlendt og kupert skogsterreng og ned til gards.
Da de hadde kommet like nedenfor høstvollen til Stamnes, sa det stopp. Mens Kari løp den siste biten ned til garden for å hente hjelp, satte Ingeborg seg ned på ei tue der. Da hjelpa kom, var allerede ei lita «dråk» kommet til verden. Hun fikk navnet Hallfrid og bodde hjemme på garden (Stamnes østre) til hun døde i 1960.
Mange gode hjelpere
Ola Stamnes var tolv år da han var med sin tante Hallfrid på tyttebærplukking i utmarka ovenfor Stamnes-grenda.
– Jeg husker ikke hva jeg tenkte da tante pekte på en maurtue og sa «akkurat her ble jeg født». Men i alle år har jeg tenkt på dette stedet, og at det burde markeres på ett eller annet vis, sier Ola.
Sammen med søskenbarnet Kristian Stamnes er han av de få som rakk å bli godt kjent med Hallfrid siden hun døde tidlig. Det er også bare de eldste i familien som minnes Ingeborg.
For å få verifisert det som skjedde og få hjelp til å få til ei minnemarkering, ble også Helge Eide og Jostein Sandvik, innlemmet i arrangementskomiteen, opplyser Kjersti Stamnes.
– De er begge etterkommere av Kari som var ti år da hun var med på denne hendelsen. Jeg vil også takke Janne Balstad & co for gode kanelsnurrer og kaffeservering, samt Jon og Oddbjørn Stamnes som med litt hjelp fra SIFA har laget skiltene. Mange av oss traff igjen slektninger og folk vi ikke hadde sett på flere år. Tross dårlig vær ble det et svært artig og trivelig treff som vi håper å gjenta ved en senere anledning, avslutter Kjersti Stamnes.
Denne storfurua ved leia til Stamnes-vollen er også et minnesmerke over svunnen tid. Ola Stamnes er usikker på når og hvorfor den måtte trekke inn årene, men han minnes den som frisk og grønn. Foto: Bodil Uthus
