Draksten toppet Kulturvernuka:
– Det kom nesten dobbelt så mange som vi ventet
Det femte og siste arrangementet i årets Kulturvernuke i Selbu gikk av stabelen i Draksten Flerbrukshus sist lørdag.
Publisert
Sist oppdatert
I den lille grenda lengst vest ved Selbusjøen bor det i dag ca.100 innbyggere. Når det møter opp nesten like mange på en kulturverndag i grenda, sier det ganske mye om hvilken tilhørighet utflytta dragstinger og deres etterkommere har til Draksten.
– Det kom nesten dobbelt så mange som vi ventet, men der det er hjerterom, er det husrom. Vi måtte finne fram flere stoler, og det skal bli nok mat til alle, lovet de dyktige arrangørene i Selbu og Tydal historielag og Dragsten velforening.
En unik håndverkstradisjon
De hadde forberedt seg godt. Etter at Per Leif og Ellinor Grøtte hadde åpnet dagen med flott trekkspillmusikk, ble scenen overlatt til Rune Berg som holdt et interessant foredrag om Stampåsbåten, en unik og tradisjonell trebåt spesielt bygd for Selbusjøen. Tradisjonen startet med Ole Mikkelsen (1780 -1844) som var den første til å bygge disse båtene på plassen Stampåsa i Varmdal. Berg dokumenterte hvordan båtbyggerhåndverket ble holdt i hevd gjennom generasjoner helt opp til våre dager. Spesielt artig var det da tre tidligere elver ved Dragsten skole kunne fortelle at de hadde vært med på å bygge en Stampåsbåt, dette i 1990 og da som et eget prosjekt som alle elevene ved skolen fikk delta i.
Sjelden visekunst
Deretter var det duket for dagens kunstneriske høydepunkt da Hans Ivar Aftret framførte «Rykte`går» ei vise skrevet i 1943 av daværende postmann i Draksten, Haldor D. Dragsten. Visa var ikke inspirert av noen spesiell hendelse, men hadde sitt utspring i den flom av rykter som gikk i krigsåra.
Den samme postmannen hadde også skrevet den andre visa som het «Vinterlea» og som ble framført av John Fosshode. I forhold til dagens tema om gamle ferdselsårer var det en aktuell vise om den krevende vegleia postmannen måtte gå fra Draksten til Klæbu både høst og vår, når Selbusjøen ikke var farbar.
Veiforbindelse i 1963 og strøm i 1968
Et lunsjbord med oppsmurte rundstykker, sveler og hjemmebakte kaker fristet forsamlingen i kaffepausen – og ja! Det ble mer enn nok til alle. Deretter ble dagen avrundet med en samtale med fem som vokste opp i Draksten på 1950 og 60-tallet. Gunnar Olav Balstad, som også hadde planlagt dagens program, intervjuet panelet. Publikum fikk høre historier som ikke er så fjerne i tid, men som likevel har en astronomisk avstand til dagens moderne samfunn.
Helt til slutt informerte historielagets Jostein Sandvik om kulturvern og de få kulturminnene som finnes i Draksten.
