Norske vikinger til Skottland

Denne saken er hentet fra Selbyggens rikholdige arkiv.

Etter at vi landet på Aberdeen Airport ble vi plassert på en 48-seters turbuss. Reiseleder Danny Cothren fra Kvikne sa at avstanden til Dingwall var ca 20 mil, men at det skulle bli noen stopp underveis med en og annen overraskelse.

Etter vel en time svingte bussjåføren av til høyre. Vi skulle besøke den kjente whiskyfabrikken, Glenfiddich, for omvisning og forhåpentligvis en smaksprøve. For flere av oss var ikke dette noe nytt syn, men dimensjonene var så mye, mye større enn "hjemme". I hallen der gjæringsprosessen foregikk hadde man 24 siloer som hver tok ca 150.000 liter sats. Ca 45 tonn korn gikk med pr uke. Etter noen svært så vellykkede smaksprøver bars det videre mot Dingwall. Der ble vi innlosjert på National Hotell. Allerede etter et par minutter var gitarist i Tømmerdalens og "skuespiller" Siraas i gang og simulerte en av hovedrollene fra de engelske hotellscenene på TV.

Kl 11.00 neste dag skulle utstyr og stands være på plass i Dingwalls hovedgate. Fra våre stander ble det solgt trekopper fra Otta, treprodukter fra Kvikne, tinnarbeider fra Dalsbygda, nystekte vafler, skinnarbeider fra Trondheim og strikk- og søm fra Selbu mens musikken ble besørget av Tømmerdalens.

Etter tre dager var arrangementet i gata over. Da hadde vi vært vitne til en stor vikingparade i tillegg til at vi kom i kontakt med mange trivelige skotter. Også nordmenn traff vi flere av, blant annet en gjeng trøndere som syklet Skottland på langs.

Spilleoppdrag

Tømmerdalens spilte hver dag i handlegata, men det ble også en del spillinger på puber om kveldene. Blant annet på Hootananny´s pub i Inverness.

Fru Kulset slo til

Et av høydepunktene under oppholdet i Dingwall var et arrangement i hotellets hall. Der ble vi norske mottatt og behandlet som gode naboer fra nord med blant annet flotte gaver. Det var underholdning både av et sekkepipeorkester, Tømmerdalens og en del lokale musikere og sangere.

Da Tømmerdalens hadde et av sine innslag, bestemte de seg for å kalle fram de norske for å gi de ca 300 skotske tilhørerne et fellesnummer. Nå traff det seg slik at bare damene akkurat da var til stede i salen. Uten noen som helst anelse om hva de gikk til, kom damene fram – Anne Mari Husby Aune og Karin Persen fra Trondheim og Solfrid Valdimarsson og Guri Kulset fra Selbu.

De fire damene satte seg på scenekanten foran Tømmerdalens og skulle framføre Nidelven. Fru Kulset tittet opp på sin ektemann og bassist Reidar Kulset og virket tydelig nervøs.

Etter første vers fant musikken ut at de måtte dempe seg. Under refrenget overlot de derfor hele greia til de fire damene, og der og da tror vi ikke et eneste skotsk øye i salen var tørt.

Etter at det hele var over jublet skottene, men de fire damene var slett ikke fornøyde etter opptreden. Fru Kulset sa det slik etterpå:

– Det dåe ska du håatt. E tru e kreppert når e satt frampå senkanta. Du e itj aldeles rætt du?

I nasjonalpark

De to siste dagene bodde vi på et hotell i byen Aviemore som ligger i Caimgorms National Park. Der besøkte vi blant annet stedet der kompani Linge hadde sitt treningssenter under 2. verdenskrig.