«Det finnes håp i trafikken»

For et halvt år siden skrev vi i Selbyggen en leder med tittelen «Vi har vært feige». Den handlet om en trafikkultur vi opplevde som urovekkende – og om voksne som ikke tok ansvar godt nok. Vi stilte et ubehagelig spørsmål: Må vi snart skrive om en dødsulykke?

Det spørsmålet henger fortsatt i lufta, men denne gangen er det også noe annet som gjør det. For forrige uke skjedde det noe viktig i Selbu.

I kantina på Selbu videregående skole samlet elever, lærere, foreldre og nødetater seg til et allmøte om trafikksikkerhet. Det ble en sterk seanse. Ikke fordi noen ropte høyest eller slo i bordet. Men fordi voksne mennesker turte å være ærlige. Rektor som sa rett ut at hun er redd. Politikontakten som fortalte om hvordan det er å banke på døra til en mamma og pappa med et dødsbudskap. Ambulansearbeideren som forklarte hva som faktisk skjer med kroppen etter en ulykke, og brannvesenet som minnet oss om hvor lite som skal til.

Her var det få eller ingen pekefingre å se – bare ekte bekymring. Og kanskje viktigst av alt: respekt. Det er lett å tro at ungdom ikke lytter og at budskap ikke når fram. At tanken «det skjer ikke meg» alltid vil vinne. Men det som skjedde etter møtet, gir grunn til optimisme, for ungdommene selv satte ord på noe annet.

De fortalte at møtet gjorde sterkt inntrykk og at det traff dem. En 16-åring sa det slik: Hun ønsker ikke lenger å sitte på med folk som tullekjører. Hun vil ikke være en del av det. Andre fortalte at de har blitt mer bevisste. At det ikke bare handler om dem selv, men om alle rundt. At de faktisk vil gripe inn – ta nøklene, si ifra, stoppe noen før det går galt.

Dette er ikke formaninger fra voksne. Dette er refleksjoner fra ungdom selv. Og nettopp der ligger håpet. For en trafikkultur endres ikke gjennom bøter og kontroller alene. Den endres når holdninger endres. Når det som tidligere var «kult», ikke lenger oppleves som det.

Men vi må ikke gjøre den feilen vi har gjort før: å lene oss tilbake og tenke at jobben er gjort. Dette møtet var ikke en løsning, det er en start. Det er en påminnelse om hva som skjer når voksne tør å bry seg – på ordentlig. Når de tør å være tydelige, uten å være nedlatende. Når de deler erfaringer, ikke bare regler. Og kanskje viktigst: når de gir ungdom rom til å tenke selv.

Derfor er vi litt mindre redde i dag enn vi var i september. Men det er fortsatt alvor, og vi må fortsette å snakke om det.

Med disse ordene håper vi at vi alle kan sette litt ekstra pris på de rundt seg når vi går inn i årets påske. Ta vare på hverandre, både i og utenfor trafikken. 

Ha en riktig god høytid, fra alle oss i Selbyggen.