– Det er mer molte enn det er plukkere av den

Mange erfarne plukkere har de siste ukene gått til skogs og til fjells for å prøve å finne gull, og det har mange klart. Til tross for de mange kriterier som trengs for at fjell og myr skal bli gyllent, har det blitt rapportert god fangst i årets moltesesong. Kanskje har det vært så «jevn-kalt» i år, at nattefrosten ikke har sett seg behov for å avlegge et besøk. 

Ser forbi bæra

Hallstein Engan er en molteveteran i Tydal, og han har aldri plukket så mye som i år. Likevel er ikke fangsten i fare for å bli dårlig, da han gir bort mye til de som ikke makter å plukke molte selv. Han ser nemlig forbi bæra:

– Jeg bruker turene etter molte som litt fysisk trening. Det er ikke bare bæra det er verdi i, men turen også, forteller Hallstein.

Han nevner at molta helst er å finne i kanten på myrene, der de overlever regnskurer og haggel.

– Der blir de også gjerne størst, legger han til.

Han nevner også at skogbandet er stedet å være, altså overgangen fra skog til fjell. 

– Der er det en del inni.

Behøver ikke fryse ned

Halstein har vært i skogen i alle år og var mye på plukking med sin far, før i tiden. Han nevner at det er vanskelig å slutte med bæra.

– Når det er finvær må man oppi fjellet og Sylene. Også er det helt gratis. Det koster ikke noe å ut å plukke, sier han.

Med bæra skal Halstein gjøre flere ting. Som nevnt gir han bort litt, noe skal brukes i moltekrem, og mye setter han på glass. Han koker opp bæra, har i litt sukker, og setter de på glass. Da holder det seg, og en slipper å tine bæra opp igjen. Samtidig så sparer man fryseplass.

Halstein ønsker også å minne om at sesongen enda ikke er over:

– Det er ikke for sent å plukke i år. Oppi fjella er de ikke overmodne enda, og det har ikke vært mye frost oppi Tydal, så det er bare å ta turen ut. Naturen er stor, og det er plass til mange, sier han.

Halstein sier seg ferdig med molta for i år, så nå er det blåbæra som står for tur.

Ett av de bedre årene

To år tilbake skrev Selbyggen at sesongen hadde levert dårlig. Da mente molteplukkerne at det ble for tørt, og at molta blomstret fra seg før insektene kom. Det at molta tørker ut, har vi jo heldigvis sluppet å bekymre oss for i år. Årets sesong har faktisk vært bedre enn i fjor også, og legger seg dermed over standarden. Det meddeler molteplukker John Paulsby, som faktisk var på fjellet da journalisten slo på tråden.

– Dette er ett av de bedre årene på lenge. Jeg har inntrykk av at det er mer bær nå, enn i fjor, sier John.

Han begynte med moltesesongen allerede i juni. Da gikk han for å se etter blomsten. Den blomstret tidlig, så karten kom i godværsperioden. Det mener han er grunnen til at det kom så mye molte på samme tid i år.

Slo personlig rekord i år

Han plukket sin første liter da han var tre år gammel, og har plukket hvert år siden. John minnes storåret i -97. Da plukket han uhorvelig mye molte, men i år har han slått rekorden.

– Da jeg så forekomsten av blomster i vår, satte jeg meg et mål om å slå fangsten fra 1997. Det har vi gjort, meddeler John. 

For de er nemlig to når de plukker. Han og kona Anne Tove er en effektiv duo.

– Jeg leter og kona plukker. Det er sosialt, og kaffe må det være på tur. Turen og det å komme seg ut er like så viktig som fangsten, synes John.

Jon forteller at han i 1997 gikk med 10-litersspann i sekken. En dag i september var de ute, fire mann. På den dagen greide å plukke med seg totalt 40 kilo molte.

– Det gjorde seg ikke på ryggen, legger han til.

Nå plukkes det heller mer jevnt.

– 2-3 soddspann er nok å ha med, så kan man heller plukke flere dager.

Et annet år som har blitt nevnt i dialog med moltplukkere, er 1953. Også Jon kjenner igjen det året:

– Det har vi hørt at var et storår. Min bestefar kjørte molte med hest det året.

– God trening til poteten skal opp

Jon Paulsby er fortsatt ikke ferdig med plukkingen, og har fortsatt sin beste rute i vente.

– Jeg har igjen mine beste plasser, så det bers lenger inn mot svenskegrensa, forteller han.

– Hva gjør dere med molta dere plukker?

– Stort sett går den i frysen. Vi gir også bort en del i løpet av året. De er fine bursdagsgaver, bæra. Dessert og syltetøy er det også alltid på bordet. Og moltekrem, selvfølgelig, legger han til.

John ser også helsefordelene med å gå på molteplukking, og bruker det for å forberede seg til en annen høstaktivitet. Han skal nemlig plukke mer enn bær.

– Jeg har potetåker, så det er fin oppvarming til ryggen. Jeg plukker potet på gammelviset, så det er god trening til poteten skal opp, sier han.

Oppfordrer unge

Selv om det plukkes mye molte, blir det fortsatt liggende igjen mye i marken. Molteplukker Olav Kirkvold formulerer det slik:

– Det er mer molte enn det er plukkere av den.

Olav poengterer også at det er økonomiske insentiver i marka for ungdommen.

– Det er gode muligheter for ungdom som vil tjene noen tusenlapper, da det er mange som vil kjøpe. Men det er klart det er hardt arbeid, forteller han.

John Paulsby har også prøvd å føre arven videre ved å ta med sine på tur, men det er utfordrende.

– Vi som plukker molte, ser mindre folk for hvert år. De som plukker molte er godt voksne, de vi ser i hvert fall. Vi har tatt med våre på plukking, men det blir ikke plukkere av dem, innrømmer han.

Likevel er det nå nye muligheter, også for de som ikke liker molte.

– Det ser ut til å bli et rekordår for blåbær i Tydal i år. Den står ferdig, så nå må folk ut å plukke, avslutter John Paulsby.