«Det er kort vei tilbake, om vi ikke er på vakt»

Kvinner som blir gravide etter voldtekt skal bære fram barnet, mener nyvalgt leder i KrFU, Ingrid Olina Hovland. Det uttaler hun i podkasten «Brutalt Ærlig» med programleder Jenny Huse. Hovland sier selv at hun er tydelig i familiepolitikken, men meningene hennes fremstår som usympatiske og farlige. Og ikke minst kunnskapsløse.

Noen ganger føles det ut som at man trår inn i en tidsmaskin, og reiser tilbake til trasigere tider, i alle fall når det kommer til kvinners rettigheter. Ekstra spesielt er det når en kvinne på 20 år, uten barn, og uten å ha levd voksenlivet særlig lenge kommer med en så alvorlig påstand. Å mene at en kvinne skal bære fram resultatet av en kriminell handling, og å måtte bli påminnet det som mest sannsynlig er det mest traumatiske øyeblikket i livet hver eneste dag, det er ingenting annet enn en meget urettferdig straff.

Norge har i lange tider kunnet være noenlunde stolt over at vi har kommet langt når det gjelder likestilling. Både kvinner og menn er ute i jobb, riktignok med forskjell i lønn fremdeles, og langt flere kvinner enn før har kommet seg inn i styrer, verv og lederroller. Er vi i mål? Nei, men vi er heldigvis bedre stilt enn mange andre land. Hovland mener at likestillingen har gått for langt. Hun har også stått fremst i debatten som omhandlet det å være «tradwife». Vel, lever fra deg førerkort, bankkort, retten til å stemme ved valg og ikke minst muligheten til å tjene egne penger, så kan vi jo se om pipa får en annen lyd. 

Om vi ønsker så kan vi faktisk se resultatet av disse meningene som har blitt løftet på politisk nivå og fått gehør i andre land. Vi kan for eksempel vende blikket mot USA, hvor den konstitusjonelle retten til trygg og lovlig abort er fjernet. Og vi kan velge oss staten Texas, hvor det i 2021 ble innført en ny lov som forbyr abort fra svangerskapsuke 6. På det tidspunktet vet mange ikke at de er gravide engang. Og ja, glemte vi å nevne at loven også gjelder ved tilfeller av incest? I Texas har mødredødeligheten skutt i været etter lovendringen, og skrekkhistoriene er mange. 

Hvorfor kan ikke kvinner få lov til å bestemme over egen kropp? Denne debatten handler ikke om ekstrem feminisme, men om grunnleggende menneskerettigheter. Hva er det som gjør at det finnes en trang til å innskrenke kvinners rett til å ta valg som er mest hensiktsmessig for dem selv i disse situasjonene? 

Det er naturlig å tro at en politiker vil ta med sine egne verdier og synspunkter inn i politikken de forfekter til velgere. Det er også naturlig å tenke at Hovland tilhører nettopp KrFU på grunn av sin personlige tro og sine synspunkter, som hun vil jobbe for å få gjennomslag for i eget parti. Det faktum at en ungdomsleder forfekter disse ekstreme meningene gjør det hele enda mer bekymringsverdig. Det viser en grunnleggende manglende forståelse og medfølelse for andres traumer, og en konsekvens ved slike ytringer er at tilliten til partiet minker. Når i tillegg moderpartiet KrFs nestleder må ut og prøve å ro i land hendelsen som en personlig mening og ikke som partiets ståsted, vitner det om manglende rolleforståelse fra Hovland ved å stille opp i en podkast i nettopp rollen som nyvalgt leder i KrFU. Og hvor er partileder Ulstein? Stillheten taler også for seg.

Kan det skje i Norge at vi fratar kvinner retten til å bestemme over egen kropp? Det er ikke sånn at ting tyder på det i 2025, men det tenkte man kanskje ikke i USA på 2000-tallet heller. Det er betryggende å se reaksjonene på Hovlands ekstreme meninger. Det vitner om at folk skjønner at vi aldri må glemme den kampen som allerede er kjempet for kvinners rettigheter. Det er kort vei tilbake, om vi ikke er på vakt.

Rettelse: I papirutgaven av Selbyggen ble det feilaktig oppgitt at Kjell Ingolf Ropstad er partileder for KrF. Feilen er rettet i nettutgaven av ukens leder. Leder for KrF, Dag Inge Ulstein, har også etter at lederen ble skrevet vært ute i media og kommentert Hovlands uttalelser.