Christian Hallbauer: Den tyske kunstneren som tapte sitt hjerte til Norge og Selbu

Det er en spesiell begivenhet i Selbus kulturhistorie når Neadalen kunstforening den siste fredagen i november igjen åpner utstilling i Kulviksvingen med arbeider av kunstneren Christian Hallbauer som bodde og arbeidet her i bygda fra 1943 til sin død i 1954.

Christian Hallbauer var en kunstner av internasjonalt format. Han var født i den tyske byen Wernigerode i 1900, men fikk tidlig møte sorgen i livet sitt etter som hans far, som var billedhogger, døde tidlig, og mora tok sitt eget liv da Christian var 20 år.

Han ble sendt til fronten den siste måneden av første verdenskrig der han pådro seg en hjerteskade som svekket han for resten av livet, og som forårsaket hans død i en alder av bare 54 år.

Studier i München og Weimar

Christian Hallbauer studerte ved de anerkjente kunstakademiene i Munchen og Weimar som var viktige sentra for modernismen, men for han ble landskapsmaleriet det kunstneriske uttrykket. Dette hadde nok sammenheng med hans nesten religiøse forhold til naturen. Han ble opptatt av antroposofien og oppholdt seg også en periode hos antroposofen Rudolf Steiner i Sveits.

Naturens undere

”Gjennom sine bilder ville han formidle det «guddommelige» livet i miljøet omkring oss, i blant annet klima og årstider, slik vi kan se det direkte for våre blikk, men som mange sørgelig sjelden registrerer. Han ville åpne sansene hos betrakteren mot en klarere erkjennelse av naturens undere, som vi mennesker også er en del av”, skrev datteren; Birgit Hallbauer, ved hundreårsmarkeringen for hennes far i 2000.

Forbudt av nazistene

Christan utga ei lærebok for malere og kunstkjennere sammen med en studiekamerat under studiene i Weimar, som var jøde. Men boka ble av den grunn straks inndratt av nazimyndighetene, og Christian fikk også offentlig utstillings- og salgsforbud på grunn av sin «utyske» virksomhet i hjemlandet.

Fascinert av lyset i nord

I studietiden møtte han Marianne Lichtwald, som skulle bli hans kone og livsledsager. Hun studerte også ved kunstakademiet. I sommerferiene dro de på mange studiereiser, og spesielt hadde de blitt fascinert av det nord-norske landskapet og de spesielle lysforholdene i nord, og nesten hver vår dro de to nordover og returnerte til Tyskland om høsten med kofferten full av skisser som skulle bearbeides videre i atelieret i hjembyen. Her omskaptes inntrykkene og skissene til ferdige verker med en særskilt teknisk dyktighet som om de skulle være laget for evigheten, er det uttalt om disse arbeidene. Og før nazimyndighetene stoppet de to kunstnernes utstillinger, deltok malerparet på flere kollektiv- og separatutstillinger i Tyskland. Også i Oslo stilte de ut hos en kjent kunsthandler før nazistyret la ned forbud mot Hallbauers kunst.

Til Nord-Norge og så Selbu

Nazistenes brutale ideologi og framferd virket frastøtende på det unge kunstnerparet, og ikke minst da hans eldre bror reagerte svært negativt på at Christian stilte som fadder for et halvjødisk kusinebarn, fant han og Marianne det best å søke mot nord. I 1932 bodde de flere måneder hos flyttsamer i Troms og Finnmark, og Norge ble stadig oftere et reisemål. Og etter nazistenes «Berufsverbot», arbeidsforbud, i 1938, bestemte paret seg for ikke å vende tilbake til Tyskland, et land som ikke ville ha dem, og de slo seg ned i Norge for godt.

Da krigen brøt ut i 1940, var Cristian og Marianne i Kabelvåg i Lofoten der deres datter, Birgit, var blitt født noen uker tidligere. De ble etter hvert transportert til Trondheim, og i 1943 kom de til Selbu der de etter ei tid fikk kjøpt seg et lite hus. Bøndene i nærheten var solidariske og hjalp den lille Hallbauer-familien. Han malte bilder av gårdene deres i bytte med mat og brensel, og Marianne sydde brudekjoler og malte rosemaling på «beningskorger».

«Uroa»

Her ble de altså værende, Birgit vokste opp i Selbu, og selbyggene følte at de hørte til her. De malte enormt mye, jobbet med pensel og palett fra morgen til kveld fra mandag til lørdag. Men søndagen var hviledag, og hviledagen skulle holdes hellig. Han skrev også dagbok hver eneste dag, men 9.april 1940 skrev han bare ett ord: «Krigsutbrudd». Dagen etter var han imidlertid tilbake til arbeidet med malerpenselen.

Stedet de hadde kjøpt i Innbygda, het Lilleroen, men er senere blitt kalt Uroa. Birgit bodde der i alle helger og ferier store deler av livet til hun døde i 2012, og nå er det hennes sønn, Hans Hallbauer, som holder mye til der. Han har beholdt leiligheten i Port Arthur i Trondheim etter sin mor og bestemor, men forteller at han er mye mer i Uroa enn i byen. Og der i Uroa finner han enorme skatter etter besteforeldrene, malerier, grafikk, skisser og andre kunstneriske arbeider som Christian og Marianne etterlot seg. Og det er fra disse «skattene» etter Christian som han og Brit Uni Kjøsnes har plukket ut kunst som nå skal presenteres i Kulviksvingen.

En stor plass i Selbus kulturhistorie

Christian Hallbauer var en kunstner av internasjonalt format. Her kan nevnes at han er representert med hele 113 verker i det tyske nasjonalgalleriet i hjembyen Wernigerode  Å oppleve hans kunst er en intens og inderlig opplevelse av naturen, der en stor del av maleriene har motiv fra Selbu. I det store og hele er kunstnerens verker påvirket av de naturopplevelsene han hadde her i bygda. Han malte bare natur, ikke mennesker, bortsett fra når han malte portretter.

– Han var en dypt religiøs mann, og bildene hans skulle være en påminnelse om Guds skaperverk som vi så lett overser, sier Christian Hallbauers barnebarn, Hans Hallbauer.

– Christian Hallbauer har en stor plass i Selbus kulturhistorie, sier Brit Uni Kjøsnes.

Åpen utstilling til i mellomjula

Det er altså Neadalen kunstforening som stiller ut Christian Hallbauers bilder i Kulviksvingen.

Utstillingen denne gangen omhandler hele Christians liv, tegninger og grafikk fra studietiden, og ellers oljemalerier fra store deler av landet. Den er åpen fra den siste fredagen i november da det også vil bli offisiell åpning på Selbusjøen hotell og gjestegård om kvelden. Og så blir utstillingen åpen torsdager, fredager og lørdager fram til jul til den avsluttes 4. juledag.

Les også: Lynkurs i selbustrikk