– Det neste tiåret vil strømforbruket i Trøndelag øke med 60-85 prosent

Mandag kveld inviterte Selbu Arbeiderparti og Selbu Høyre til åpent møte i E-bygget om kraftsituasjonen i Selbu, Trøndelag og landet for øvrig.

Begge partiene hadde avstått fra å delta på møtet om kraftutbygging i Garbergselva, som Naturvernforbundet, Selbu SV og Selbu Venstre arrangerte i forrige uke.

Kan nesten doble seg

Kommunikasjonsdirektør i nettselskapet Tensio, Bengt Eidem, sa til de frammøtte i E-bygget at kraftetterspørselen vil øke betydelig i åra som kommer.

– Med utgangspunkt i henvendelsene vi i Tensio har fått, ser vi at strømforbruket i Trøndelag vil øke med 60-85 prosent det neste tiåret. Vi har brukt ca. 120 år på å bygge opp den kapasiteten i forsyninga vi har i Trøndelag i dag, og i løpet av de neste 10 åra må vi bortimot doble den, sa Eidem, men la til:

– Dette er sannsynligvis helt urealistisk, for på vegen vil strømprisen øke og aktører som har planer om å etablere seg i Trøndelag drar heller til et annet sted.

Krever mye kraft

Bengt Eidem uttalte at mye av den økte etterspørselen vil være knyttet til elektrifiseringen av sokkelen og drift av datasentre. Det er svært omstridt om det er hensiktsmessig å bruke store mengder kraft til disse formålene. Eksempelvis har datasenteret i Tydal fått reservert 180 MW.

I tillegg vil både nye og eksisterende aktører øke kraftbehovet. Det vil også bli mer etterspørsel knyttet til den generelle elektrifisering, for eksempel ved at det blir flere elbiler.

Ting tar tid

– Det at det er manglende kapasitet i både produksjon og nett, gjør at ambisjonene vi har – enten det er ambisjoner lokalt, regionalt eller nasjonalt – er vanskelig å oppfylle. Det er store ambisjoner rundt omkring for grønn næringsvekst og grønn omstilling som ikke går så fort som vi skulle ønske, sa Eidem og fortsatte:

– En annen ting som ikke går så fort er å få redusert klimautslippene. De politiske målene er at utslippene skal halveres innen 2030 og kuttes til null innen 2050. Det framstår som temmelig urealistisk, men det betyr ikke at det feil å sette seg mål.

– Vi i Tensio må bygge ut mer strømnett, det er det ingen tvil om, men vi må også få mer ut av det strømnettet vi allerede har. Vi må også få mer ut av kraftverkene vi allerede har. Det vil dessuten komme mer desentralisert kraftproduksjon – solkraft vil det bli mer av, men det er ingen "silver bullet" for det er dårlige solforhold her til lands.

Bengt Eideim sa at Tensio ikke har tatt stilling til om Norge bør satse på kjernekraft. Han understreket at en eventuell kjernekraft-satsing uansett ikke vil være noen løsning på kort sikt, siden det vil ta mange år å få denne typen kraft på plass.

Kampen om Garbergselva

– Bakteppet for dette møtet er at vi nærmer oss energiknapphet, sa styreleder i Selbu Energiverk, Tormod Eggan, til de frammøtte.

Men det var også et annet bakteppe. Planene om kraftutbygging i Garbergselva har skapt engasjement hos flere, og kritiske røster har arrangert åpne møter om planene.

Eggan gikk ikke inn på den aktuelle saken i Selbu, for han uttalte at han ikke kjente den godt nok. Imidlertid sa han at kommuner som velger å satse på kraftkrevende næringer også bør se på muligheten for å øke kraftproduksjonen.

– Tidligere har energipolitikken vært nasjonal, men nå tror jeg den blir mer lokal. Det vil bli mer fokus på løsninger som tilfredsstiller kraftbehovet lokalt.

Kraftkrise og naturkrise

De frammøtte fikk anledning til å stille spørsmål til Bengt Eidem og Tormod Eggan. Noen etterlyste et større fokus på naturen og mente at det ikke var en kraftkrise, men heller en kraftfordelingskrise – og en naturkrise.

Flere lurte på om hvorvidt lokal kraft kunne "øremerkes" lokale formål. Til dette svarte Eidem:

– Ikke hvis du kobler den lokalproduserte krafta på strømnettet. Poenget med strømnettet er at det er fellesskapets verktøy.

Bengt Eidem understreket at synet på kraftutbygging alltid står i sammenheng med hva formålet med kraftproduksjonen er:

– Det er en sammenheng mellom legitimitet for kraftutbygging og hva man skal bruke krafta til. Dersom folk mener at formålet som krafta skal brukes til er fornuftig, er de også mer positive til utbygging.