Wenche Guldseth er 43 år. Til daglig er hun lærer ved Bell skole. I friidretten har hun vært engasjert fra hun var bitte lita, først som aktiv, og de siste åtte årene som trener.
-Hva er det som får deg til å ofre så mye tid på friidretten?
-Jeg var aktiv som sprinter og lengdehopper til jeg la opp da jeg var 26 år i 2004. Og friidretten har gitt meg så mye at jeg har lyst til å gi noe tilbake etter alt jeg har fått. Dessuten er det å trene unger og ungdom noe av det artigste jeg vet å holde på med. Det å være trener er hobbyen min, og denne hobbyen gir meg utrolig mye glede.
-Hvordan vil du beskrive situasjonen for friidretten i Selbu i 2021?
-Det er vel ikke som det var i glansdagene i andre halvdel av 1900-tallet, både i årene etter krigen, og i flere tiår senere mens jeg selv var aktiv. Men vi driver på året rundt, kun med en treningspause i oktober. Og vi har flotte treningsforhold, om sommeren på sentralbanen, og i vinterhalvåret i B.Langseth arena der vi blant annet har en løpebane med tartan. Vi savner nok lengdegrop, men da hopper vi lengde og lander på tjukkassen. Og ellers er det fint å springe på kunstgraset i arenaen.
-Er det godt oppmøte på treningene?
–Vi har to treningsgrupper for de yngste, ei for 6 til 8 år, og ei for 9 og 10-åringer. Og i disse gruppene er det svært bra oppmøte på trening. Så er det jo langt færre som møter opp i de eldre årsklassene, men vi håper og tror at vi skal få våre aktive til å drive med friidrett når de er blitt eldre også. Og så må jeg nevne at vi for tiden har ei ivrig og interessert foreldregruppe som er villig til å stille opp når det trengs.
-Du var jo blant landets aller beste både på 100 meter og i lengde. Hva husker du best fra du selv var aktiv?
-Det jeg husker best fra alle årene til jeg la opp som aktiv, er det fantastisk gode miljøet vi hadde, alle turene vi dro på landet rundt på stevner, og at alt dette ga så utrolig mye glede. Men så husker jeg også hvor vanvittig nervøs jeg var før jeg skulle konkurrere. Det føltes fryktelig vondt og hemmet meg nok ofte i konkurransene. Av resultatene husker jeg nok best da jeg vant 100-meteren i 18-19-årsklassen i landets største stevne for barn og ungdom på Lillehammer, med deltakere fra absolutt hele Norge. Og så husker jeg NM i Overhalla da Hilde Slind var den siste som kvalifiserte seg til NM-finalen, med meg på plassen bak. Det året skulle vi ha vært to fra Vikvarvet IL i finalen.
-Du endte opp som lærer. Var det noen spesiell grunn til det?
-Jeg tenkte i grunnen aldri på noe annet yrkesvalg enn at jeg skulle bli lærer, vurderte vel i grunnen aldri noe annet. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har angra på det valget. For jeg stortrives med læreryrket. Nå går det mot sommerferie, og det blir jo godt. Men så er det jo godt når skolen begynner igjen til høsten. Sommerferien vet jeg lite om enda, skulle gjerne tatt campingvogna og dratt på tur til Sverige. Men det går vel ikke. Og lite friidrettsstevner er det også, sier Wenche Guldseth
